Mentalt sterkere av arbeid

Det går fram av en artikkel i Tidsskriftet for norsk psykologforening skrevet av blant andre Bjørn Lau, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet. Artikkelen er basert på en kunnskapsoppsummering.

Økning i psykiske lidelser

Psykiske lidelser, hovedsaklig angst og depresjon, er årsak til ca en tredjedel av alle uførepensjoner i Norge. Og forekomsten av lettere psykiske lidelser øker, spesielt blant unge menn.

– Angst og depresjon er ikke kroniske lidelser, de kan behandles, sier Lau. – Er det da riktig å gi opp en så stor gruppe og gi dem uføreytelser?

Arbeid er ofte positivt

Mye tyder på at tilknytning til arbeidslivet har en positiv effekt på denne type lidelser, både med tanke på å redusere sykdom og plager, og å takle situasjonen bedre med de plagene man har.

 – Ved for eksempel sosial angst er det viktig, terapeutisk sett, å utfordre angsten og oppleve sosial støtte fra omgivelsene. Arbeidsplassen gir gode muligheter for dette, forklarer Lau.

Lettere former for depresjon er ofte karakterisert ved tiltaksløshet, nedstemthet, dårlig søvn, lite matlyst og sosial isolasjon.

– Hva gjør vi når bekjente havner i en slik situasjon? Jo, vi sier gjerne: “Bli med ut en tur da, vel!”. Det å gå på jobb kan ha samme effekt, mener Lau. – Personer med psykiske lidelser sliter dessuten gjerne med dårlig selvtillit og selvbilde. Å skape opplevelse av å mestre noe og gi vedkommende følelse av egenverdi er derfor viktig. I den sammenhengen kan arbeid ha positiv effekt.

Ledelse er sentralt

Foreløpig vet vi ikke nok om hva ved arbeidsforholdet som virker fremmende på arbeidstakeres mentale helse. Det er antatt at økonomi og status i samfunnet har betydning. Også forhold i arbeidsmiljøet, som mulighet til kontroll i arbeidssituasjonen, klare mål, tilbakemeldinger og mulighet til å bruke egne evner, antas å ha betydning. Men god ledelse er kanskje det aller viktigste.

– Det å oppleve støtte og oppfølging fra nærmeste leder er sannsynligvis veldig viktig for at ansatte med lettere psykiske lidelser skal klare å stå i arbeid. Da er det et stort paradoks at mange ledere rapporterer at de ikke har tid til å bli godt nok kjent med sine ansatte og ta seg av dem slik de vet at de bør, sier Lau.

Må snu fokus!

Tradisjonell arbeidshelseforskning fokuserer i all hovedsak på risikofaktorer for skader og sykdom.

– Det er behov for å snu fokus og i stedet stille spørsmål om hva som gjør at noen med psykiske lidelser klarer seg bra og fungerer godt i arbeidslivet, sier Lau. – Krav, kontroll og sosial støtte er faktorer som ofte inkluderes i studier av sammenhengen mellom arbeidsmiljøforhold og helse. Men kanskje er det andre faktorer som er minst like viktige for å fremme helse og fungering? Det vet vi foreløpig ikke nok om.

Trenger mangfold av jobber

Undersøkelser viser at norsk arbeidsliv er preget av høye krav og god kontroll. Dette er i seg selv positivt og et tegn på at det er mange gode arbeidsplasser her i landet. Lau spør seg om det har blitt slik at det forventes at “alle” skal takle høye krav og være initiativrike, engasjerte og uredde. Slike karakteristika er vanskelig forenlig med psykiske lidelser som angst og depresjon, og kan føre til at flere enn nødvendig havner utenfor.

– Vi trenger mangfold. Det må være aksept for at noen ønsker jobber med faste rammer og klare retningslinjer uten store krav til entusiasme og initiativ. Dette er også viktige jobber!