Jevnere kjønnsfordeling i arbeidslivet

Norge er kommet langt med likestilling. Likevel velger mange yrket ut fra tradisjonelle kjønnsroller. Slik befestes gamle barrierer i arbeidsmarkedet. Når slike barrierer svekkes, blir valgmulighetene større og arbeidslivet litt mer inkluderende.

– Noe er i ferd med å skje og mest blant jenter.

Det sier Liza Reisel fra Institutt for Samfunnsforskning. Hun forsker på kjønnsdeling i arbeidsmarkedet.

– Jentene er i flertall ved universiteter og høgskoler. De studerer økonomi, jus, medisin og andre fag. Utdanning gir dem muligheter til jobb i høystatusyrker, der menn var enerådende før.

Flere menn på kvinnearenaer

Situasjonen for menn er litt annerledes.

– Yrker som tradisjonelt har hatt mange kvinner ansatt, finnes ofte i offentlig sektor. Blant annet lønna er lavere her enn i tradisjonelle mannsyrker.

Reisel mener det ikke er overraskende at lønn og normer får menn til å velge tradisjonelt. Men valgene er ikke like entydige som før.

– Stadig flere menn søker seg nå inn i barnehagene. Dette kan ha sammenheng med synet på menn som omsorgspersoner. Det har endret seg, forteller hun.

– Unge velger når kjønnsidentiteten er sårbar.

Liza Reisel

Nå forventes det at fedrene er hjemme i perioder når barna er små. Dette endrer synet på menns ansvarsområde.

– Fedrekvoten har gjort at menn er akseptert som omsorgspersoner. Da er det ikke rart at flere menn finner seg jobb i barnehager eller får tilbud om det, sier hun.

Innrykk i barnehagene

I dag jobber det over 10 000 menn i norske barnehager. Reisel forteller at denne utviklingen begynte på slutten av 60-tallet. Men det er først det siste tiåret at de store endringene har skjedd.

– Det er ikke bare ufaglærte menn som søker jobb i barnehagene. Også rekordmange menn vil nå bli barnehagelærer.

Nettverk gir sosial og faglig støtte

Reisel forteller at noen utdanningsinstitusjoner har satset på egne «gutteklasser» på barnehagelærerutdanningen. Slik støtter de hverandre, og det blir lettere for dem å gjennomføre utdannelsen, selv om de er i et klart mindretall. Tilsvarende nettverk finnes også blant kvinner i elektrofag og andre steder.

– Nettverkene får deltakerne til å føle seg sterkere, flere gjennomfører utdanningen og dermed endres også kjønnsfordelingen. Nettverk virker mer effektivt enn holdningskampanjer, sier hun.

Idébanken har tidligere skrevet om betydningen av å være flere menn i en barnehage.

Økonomiske tyngdekrefter slår ikke inn

Ungdommer som skal velge yrke, styres mye av normer om hva som er kult eller flaut.

– Økonomer tenker ofte at folk tar rasjonelle valg når de velger yrke, at de velger det som gir best økonomisk utbytte, alt annet likt. Men så entydig er ikke dette, mener Reisel.

Hun peker på at mange gutter og jenter er ungdomsskoleelever når først velger utdanningsløp. De fleste vet lite om arbeidsmarkedet, de vet lite om hvor de kan tjene mye eller lite, og de vet lite om det langsiktig utbyttet av valget.

– Unge velger når kjønnsidentiteten er sårbar, når det er lite populært å stikke seg ut og gjøre egne og utradisjonelle valg.

Ifølge Reisel blir utradisjonelle valg hos guttejenter lettere akseptert enn hos jentegutter.

– Det er ekstra vanskelig for gutter å velge yrke som er forbundet med jenter. Jenter som velger tradisjonelle mannsyrker, blir lettere oppfattet som tøffe.

Normer og fordommer gjør at mange gutter velger bort yrker som kunne ha passet dem.

– Det er mange forskjellige typer gutter og jenter. Når arbeidsmarkedet er delt i to, blir det vanskeligere å velge fritt.

Utdanning gir dem muligheter til jobb i høystatusyrker.

Liza Reisel

Ledere og lærere kan påvirke

På ett nivå er det kjønnsdelte arbeidslivet resultatet av individuelle valg. Men valgene er ikke uavhengig av sosialt liv, normer og stereotypier knyttet til kjønnsroller. Derfor er de ikke lett å endre, men det er mulig. Reisel trekker spesielt frem tre punkter som kan bidra til raskere endring.

•  Ledere må være bevisst kjønnsfordelingen når de rekrutterer. De som ansetter bør ta aktive valg slik at kjønnsdelingen ikke blir for stor.
• Lærerne i skolen kan bruke rollemodeller. De kan invitere ansatte i utradisjonelle yrker som forteller om jobben sin.
• Ungdommene bør få større mulighet til å prøve seg i flere yrker.

Hun understreker likevel at alt kan ikke alt løses med tiltak.

– Noe vil ta tid og må ta tid. Fedre som omsorgspersoner vil påvirke gutters yrkesvalg i fremtiden. For jenter i tradisjonelle mannsyrker er det viktig at de ikke føler seg alene. Å være med i et nettverk med andre i samme situasjon hjelper. Hva sosiale medier kan bety i den sammenheng, vet vi ennå lite om, sier Reisel.