Selvledelse er mye av hemmeligheten

Breivik har preget norsk håndball i en årrekke; som spiller, klubbtrener, landslagssjef og nå som assisterende toppidrettssjef og hovedcoach for lagspillidretter i Olympiatoppen. Vi tok en prat med henne for å høre mer om hvordan hennes erfaringer fra idretten kan overføres til arbeidet med å skape helsefremmende arbeidsplasser.

Hele mennesker

Breivik mener at noe av det viktigste er å se de en skal lede som hele mennesker og forstå den enkeltes livssituasjon. Alle er ulike og unike med forskjellige forutsetninger og behov. For å kunne prestere bra må de ulike delene av livet være i balanse. En trener må kjenne spillerne godt for å kunne bidra til å få fram det beste i hver enkelt. Det krever nær dialog.

– Innen idretten er det aksept for at dette er noe en leder må bruke tid på. Bedriftsledere har ofte fulle kalendere og lite tid til å lære sine medarbeidere å kjenne. Kanskje burde denne oppgaven hatt høyere prioritet, spør Breivik.

Selvledelse

Det er lett å gå seg vill i en hverdag med mange gjøremål og krav fra ulike hold. En viktig lederoppgave er å bidra til at den enkelte blir god på å lede seg selv.

– Mange, kanskje spesielt kvinner, er ansvarsfulle og pliktoppfyllende. For noen kan det være en utfordring å leve opp til alle forventingene, og det oppstår energilekkasje. Dette gjelder både for idrettsutøvere og for ansatte i en bedrift.

100 % psykisk energi

Breivik påpeker at for å unngå denne energilekkasjen, må den enkelte styrkes i evnen til å gjøre nødvendige prioriteringer.

– Alle bør ha et bevisst forhold til når det er nødvendig å bruke 100 % av den psykiske energien i situasjonen, når det er greit å gå i “stand by” og når det er nødvendig å koble helt av, forklarer Breivik.

Kartlegging av energibruk

På landslaget fikk de på et tidspunkt hjelp av den danske psykologen Jens Frimodt til å kartlegge hva de brukte sin psykiske energi til i ulike situasjoner. Det viste seg at både Breivik og spillerne ofte brukte energi på forhold de ikke hadde mulighet til å påvirke, for eksempel dommeravgjørelser eller bemerkninger fra trenere eller andre spillere.

– Det var veldig nyttig for oss å bli bevisst på dette. I samspill med andre er det er viktig å kunne se seg selv utenfra. Hver enkelt må ha et klart bilde av eget ansvar og hva en kan gjøre noe med, og samtidig gi slipp på det en ikke får gjort noe med. Denne evnen kan trenes opp, og det er sentralt i selvledelse, sier Breivik.

Selvfølelse og mestring

Men det er ikke bare energilekkasjer, det er selvfølgelig også mange energikilder både i idretten og på arbeidsplassen. Breivik mener at en leder har et stort ansvar for å være konstruktiv, stimulere til løsninger og bidra til å styrke den enkeltes selvfølelse.

  – Selvfølelse henger nært sammen med mestring. Har du fokus på det du er god på eller det du ikke får til? Alle må lete etter det beste i seg selv og hva en kan bidra med for å styrke fellesskapet. Til dags dato har jeg til gode å møte noen som ikke ønsker å bidra, understreker hun.

Godmappa

Breivik har introdusert begrepet “godmappa”. I godmappa skal alle samle det de kan og er gode på. Dette fokuset bygger selvtillit og trygghet, øker pågangsmot og gir energi til å ta tak i forbedringsoppgaver. Dessuten bedres forutsetningene for å legge det beste av seg selv inn i samarbeidet om å oppnå felles mål.

– Fyll opp godmappa! Bevissthet på hva den enkelte er god på gir et godt grunnlag for utvikling, oppfordrer Breivik.

Lek og glede

Håndballandslagets prestasjoner betyr mye for mange, og er selvfølgelig alvor. Samtidig understreker Breivik at det er nødvendig å ta vare på leken og gleden ved å drive idrett.

Av viktige energikilder som bidrar til gode prestasjoner trekker hun fram lek, glede og engasjement. Dette er også viktige kilder til energi i arbeidslivet.

Verdibasert ledelse

Breivik er veldig bevisst på å knytte sin rolle som leder opp til verdiene de har blitt enige om i gruppa. Resultatene av verdidiskusjoner blir definitivt ikke liggende i en skuff på hennes kontor.

– Hva er plussene i fellesskapet? Hva krever det av den enkelte hvis vi skal trives og oppnå gode prestasjoner? Dette bør utforskes kontinuerlig, og som leder er jeg bevisst på å gi tilbakemeldinger med utgangspunkt i verdiene. Hvis ikke blir det bare ord på et stykke papir.

Opplever Breivik selv en helsefremmende arbeidssituasjon?

Til slutt spør vi Breivik om hun selv opplever arbeidet som helsefremmende.

– Jeg har fått mye lavere stressnivå med tiden. For eksempel er jeg ikke lenger så opptatt av å gjøre alle til lags. Jeg stoler mer på det beste i meg og vet at det gagner både meg selv og fellesskapet. Min viktigste energikilde er når lagene jeg er involvert i lykkes. Det gir et enormt kick som jeg er sikker på styrker min helse.

   

• Last ned Idébankens temahefte om helsefremmende arbeidsplasser her