– Trygghet er roten til all læring

_{TEKST: Martin Gustafson / FOTO: Morten Johnsen Solberg}

I mange yrker består jobben i å møte andre mennesker som befinner seg i vonde, vanskelige eller utfordrende situasjoner. Ofte kalles dette å jobbe i førstelinjeyrker. Det å treffe både voksne og barn som befinner seg i kriser eller har vansker i egne liv, kan være krevende.

Som ansatt i et førstelinjeyrke bør man derfor kunne få bearbeide inntrykk, og møte egne følelser – og samtidig være profesjonell. Dette forutsetter også et arbeidsmiljø som legger godt til rette.  

Helsevesenet, politiet og NAV er eksempler på noen slike yrkesområder. Men har du hørt forkortelsen PPT før? 
 

– Et godt utbytte, og en god utvikling 

– Vi har mange forskjellige områder som vi jobber innenfor, men blir jo likevel ofte kalt for en «hemmelig tjeneste», fordi det er så mange som ikke vet hva tjenesten kan gjøre, eller hvordan vi kan bidra, forklarer Andrea Kanavin Grythe, leder for pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Nittedal kommune. 

– I PP-tjenesten jobber vi med barn og unge, og enkelte voksne, samt med barnehager, skoler og foreldre hvor man ser at barnehage- eller skolehverdagen blir vanskelig, forklarer hun. 

I tillegg holder tjenesten kurs og kompetanseheving både for ansatte i barnehager og skoler, og for foreldre. 
 

Kartlegging og veiledning 

– Noen barn synes det er vanskelig å komme på skolen, mens andre kan ha forskjellige lærevansker. Vi prøver å kartlegge og finne ut hva det er de strever med, og tilrettelegge og hjelpe slik at hverdagen kan bli bedre for dem, utdyper Elin Horsdal. 

Hun er PP-rådgiver i tjenesten, og har jobbet med psykisk helse, og barn, unge og familier i rundt 18 år. 

– Det er dette jeg brenner for, og har gjort gjennom forskjellige tjenester, fortsetter hun.  

For henne kan en vanlig dag på jobb bestå av hjemmebesøk hos noen skoleelever, for eksempel de som synes det er vanskelig å komme seg ut av huset eller dra på skolen. 

– Men jeg er også mye ute på skolene, hvor jeg kan drive veiledning av lærere og av personalgruppa. Jeg kan også være ute for å drive observasjon av elever, for å se hvordan de har det på skolen, og vurdere hvordan det kan tilrettelegges bedre for deres læring, slik at de også har det bedre og mestrer mer. 

– Vi jobber jo med barn og unge som strever – og det er vondt å stå i som en medarbeider.

_{Elin Horsdal, PP-rådgiver.}
 

– Å stå i våre egne vanskelige følelser 

En del av oppgavene for en PP-rådgiver er også å gjennomføre testing og skrive rapporter: 
 
– Det er en del av den kartleggingen vi gjør, for å finne ut hva slags vansker barna har. Er det noe kognitivt de strever med? Lærevansker? Språkvansker? Er det kanskje noe emosjonelt som er vanskelig, eller noe på hjemmebane? Vi må nøste mange ulike steder for å kunne hjelpe dem, forklarer Elin. 

Dette arbeidet kan være krevende på flere måter: 

– Vi kan stå i vanskelige situasjoner, eller våre egne vanskelige følelser. Noe som kan skje ganske ofte, for vi jobber jo med barn og unge som strever – og det er vondt å stå i som en medarbeider, forklarer PP-rådgiveren, og fortsetter:

– Derfor tenker jeg det er ekstra viktig at vi har en god plass å komme tilbake til her, og en god plass å reise fra når vi skal ut. Jeg vet at døra til sjefen min alltid er åpen, både billedlig og bokstavelig talt; hvis det er noe jeg skal ut på som jeg vet kan bli vanskelig, så snakker jeg gjerne med Andrea i forkant, og har en liten prepp. Og så kan hun si: «Det er helt normalt at du kjenner at du reagerer på dette i etterkant, og da vil jeg du skal komme til meg, så vi kan snakke gjennom det.». 

– Så da vet jeg at uansett hvordan det har gått, så er avdelingen en trygg havn å komme tilbake til.

_{Artikkelen fortsetter under bildet} 

– Trygghet er roten til all læring 

For avdelingsleder Andrea handler dette om å bygge et arbeidsmiljø hvor hennes kollegaer tør å være kreative og engasjerte, men også føler seg trygge – og fortsetter å utvikle seg. 

– Det jeg opplever som mest effektivt, er å ha fokus på psykologisk trygghet. Det bidrar til at alle ansatte er trygge på jobb, og trygge på arbeidsoppgavene de gjør. De skal vite at de ble ansatt her fordi de har forutsetningene for å gjøre en god jobb hos oss, sier hun og fortsetter:

– Det å jobbe med psykologisk trygghet på arbeidsplassen, det har egentlig mange paralleller til det vi gjør når vi jobber med elever på skoler. Vi sier jo ofte at trygghet er roten til all læring og utvikling; det er det som skal til for at du kan lære, utvikle, leke og ha det bra på skolen. Og det er jo helt likt på arbeidsplassen. 

I dette ligger også trivsel på jobb, selv i møtet med krevende oppgaver og utfordrende situasjoner, men som teamet eller avdelingen løser sammen. 

– Vi i PPT samarbeider også med veldig mange andre instanser, siden det er mye vi ikke kan løse på egen hånd. 

Se filmen:

– Vi kan ikke vente at folk er modige hvis de ikke er trygge på at de har støtte i ledere eller kollegaer.

_{Lise Fjellstad, leder for Enhet for barn, unge og familier i Nittedal kommune.}
 

Å ikke vokse seg inn i vansker 

– Jeg pleier ofte å si at her er det ingen som er finest. Vi trenger alles blikk og alles kompetanse fordi oppgavene krever det av oss. Det er helt nødvendig for å lykkes. 

Det sier Lise Fjellstad, leder for Nittedal kommunes Enhet for barn, unge og familier, som PP-tjenesten organiserer under. 

– Min rolle som enhetsleder er å få alle de ulike tjenestene i enheten vår til å jobbe mot felles mål, for å sikre en best mulig og tryggest mulig oppvekst for alle barn og unge i Nittedal kommune. Sånn at vi voksne kan jobbe for at unge ikke vokser seg inn i vansker som vi voksne kan forebygge, sier hun, og fortsetter: 

– Vi er her for innbyggernes skyld. Det er en grunn til at vi tar på oss skoene hver dag, og går på jobb – og det er fordi det skal gå bra med disse barna. Og det får vi bare til sammen. Det er helt nødvendig å ha alle med på laget. 

Les også:
Slik kan du skape psykologisk trygghet på din arbeidsplass
 

Et lederansvar å sørge for trygghet 

Enhetslederen presiserer at psykologisk trygghet på arbeidsplassen ikke må misforstås som fravær av problemer eller press på jobb. 

– Det handler om at du kan si hva du er god på, og kan bidra med – men også hva du er usikker på, og trenger hjelp til, uten at du trenger å være redd for at kollegaene dine, eller lederen din, bruker denne ærligheten mot deg senere. 

Her blir det en leders ansvar å sørge for at ansatte opplever trygghet og tilhørighet i fellesskapet på arbeidsplassen.  

– Pippi Langstrømpe har jo et ordtak som jeg liker veldig godt: «Den som er ekstra sterk, må være ekstra snill» – og det er det veldig mye i. At den som har mye makt må være særlig redelig i all sin framferd.

_{Artikkelen fortsetter under bildet} 

– Som leder kan jeg bidra med å skape et miljø som gjør at mine kollegaer tør å være kreative og engasjerte, og hvor de fortsetter å utvikle seg.

_{Andrea Kanavin Grythe, avdelingsleder for PPT Nittedal.}
 

Uenighet er nødvendig for utvikling 

– Jo lenger opp i et makthierarki du er, jo viktigere er det at du er supertydelig på dette med vennlighet og tilhørighet, og å ta folk ordentlig inn i varmen. Vi kan ikke vente at folk er modige hvis de ikke er trygge på at de har støtte i leder eller kollegaer, og vet hvordan arbeidsmiljøet de er en del av både mottar og takler utfordringer, sier hun, og fortsetter: 

– Det er stadig nye og komplekse oppgaver som skal løses. Dette fordrer et innovativt og modig arbeidsmiljø. Vi trenger trygge ledere som skaper trygge medarbeidere. Trygghet i arbeidsmiljøet gir nødvendig mot i tjenestetilbudene våre. 

Enhetslederen mener det er en fare ved å akseptere og normalisere spisse albuer og baksnakking på jobb som en del av et ordinært arbeidsmiljø.  

Men det betyr imidlertid ikke at man skal etterstrebe full harmoni heller, presiserer hun: 

– Uenigheter er nødvendig i kvalitetssikring, og i fag- og profesjonsutvikling – men vi må ta ansvar og ha verktøy, slik at uenigheter nettopp bidrar til utvidet forståelse og kvalitet på jobben vi gjør. 
 

– Med en intensjon om å lytte 

– Mitt råd til alle som vil bygge psykologisk trygghet på jobb er at man tar seg tid til å spørre kollegaen sin hvordan det går med dem, med en intensjon om å faktisk lytte til det svaret du får, og vise at du ønsker å få et helt svar, sier PP-rådgiver Elin, og fortsetter: 

– Så tenker jeg også at det å kunne vise sårbarhet, og tørre å stille de dumme spørsmålene. For det er faktisk utrolig skummelt å gjøre. Og fortelle om de tingene man er usikker på, for da bygger man tillit til andre, i stedet for å skyve dem fra seg.  

Elin forklarer også hvor viktig det er å også tørre og ha rom for å snakke om tvil og usikkerhet, og hvor fort man kan begynne å stille spørsmål ved seg selv. Og hvor godt det da er å ha en leder som både kan og vil ta den usikkerheten på alvor, slik at den ikke blir hengende ved inn i neste møte eller avtale. 

– Det tenker jeg er en viktig del av psykologisk trygghet for meg; at jeg kan være på jobb med hele meg. At jeg kan ha både en dårlig dag, og en god dag hvor jeg er rett i ryggen og kan fortelle kollegaene at i dag gjorde jeg noe som jeg er så stolt over. Og så vet jeg at de smiler og heier på meg. 

 
Det som gir størst effekt 

– Som leder kan jeg bidra med å skape et miljø som gjør at mine kollegaer tør å være kreative og engasjerte, og hvor de fortsetter å utvikle seg. Men jeg tror ikke at man finner noen manual for å få slikt til, sier avdelingsleder Andrea.  

– Det handler om at de føler seg trygge, og at jeg føler meg trygg. Og det betyr at vi kan gå på jobb og både trives, men også få utført et ordentlig sett med ganske utfordrende oppgaver, som vi kan løse sammen. Og det å gi rom for det i fellesskap, og gi trygghet gjennom at jeg deler, og at man ser andre kollegaer deler – det er et ganske enkelt grep, men som er utrolig virkningsfullt. 

Enhetsleder Lise har et råd til alle som har lederansvar, og som ønsker at medarbeiderne sine skal være på en bestemt måte, eller løse ting på et spesifikt vis: 

– Da må du gå foran. Du må vise hvordan det gjøres, hvordan du kan være modig og hvordan du kan være ærlig på hva du får til, og ikke får til. Be om støtte når du trenger det, også når du er leder. 

Hun påpeker at manglende psykologisk trygghet i team, enheter på arbeidsplassen generelt vil kunne ødelegge for nettopp kreativitet og arbeidsglede, og at medarbeiderne utvikler seg. 

– Psykologisk trygghet er den enkeltfaktoren som er desidert mest effektskapende på en arbeidsplass, uavhengig av om du jobber med tall eller mennesker, mener Lise, og fortsetter: 

– Så om du som leder bare bryr deg om bunnlinja, da bør du også bry deg om psykologisk trygghet. 

• PPT står for pedagogisk-psykologisk tjeneste, og er en tjeneste som alle kommuner skal kunne tilby sine innbyggere.
• Tjenesten skal hjelpe barn, elever, lærekandidater, lærlinger, praksisbrevkandidater og voksne med behov for særskilt tilrettelegging. Hensikten er at de får et inkluderende, likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud.
• PP-tjenesten skal også hjelpe barnehager og skoler med å legge til rette for barn og elever med særskilte behov.

Kilde: Utdanningsdirektoratet