Er omstillinga ekskluderande?

Omstilling kan ha ekskluderande effektar og slite på arbeidsmiljø og trivsel. Men slik treng det ikkje vere. Her er nokre refleksjonsspørsmål som kan avdekke uheldige konsekvensar av omstilling.

Klarer vi å balansere verksemdas behov med arbeidstakaranes behov?
Er omstillinga bærekraftig?
Bryter vi den "psykologiske kontrakten"?
Tar vi vare på tilliten i organisasjonen?
Sørger vi for god informasjon og dialog?
Har vi ein kultur for å feie problem under teppet?
Involverer vi de tilsette på ein god måte?
Har vi eit godt partssamarbeid?
Er dei tillitsvalte og verneomboda aktive partnarar i prosessen?
Ser leiinga på de tillitsvalte og verneomboda som ressursar?
Blir dei tilsette omstilt, eller er det dei tilsette som omstiller seg?
Verkar omstillinga utstøytande?
Går nye krav ut over arbeidstakaranes evne til meistring og kjensle av kontroll?
Sørger vi for tilstrekkelig kompetanseheving?
Har vi mål for omstillinga som er motiverande og godt kjent i organisasjonen?