– Få de ansatte på banen

Denne artikkelen er en del av en Idébankens serie om temaet medarbeiderdrevet innovasjon. Dersom du ønsker å lese mer om temaet, anbefaler vi deg å lese denne temasaken og dette intervjuet.

Nina Amble fra OsloMet er professor og leder for prosjektet #Læringslivet, om nyskaping og innovasjon i hjemmetjenesten. Prosjektet handler hverken om duppeditter eller eksperters smarte løsninger. I stedet er det medarbeiderne selv som driver frem innovasjonene og finner de gode løsningene. De er det blitt mange av etter hvert.

– All min erfaring tilsier at folk elsker å ha ordentlig arbeid. De liker å forbedre arbeidsoppgavene og har mange ideer hvordan dette kan gjøres.

– De ansatte har kunnskap, erfaringer og ideer og vet hvor skoen trykker. Ingen andre kjenner utfordringer og muligheter i jobben så godt som dem. Dermed er det også de som har de beste forutsetningene for nyskaping.

Starter i det små

Prosjektet #Læringslivet viser hvordan innovasjonsarbeidet kan rigges for å bli en suksess. Det er et samarbeidsprosjekt på flere nivåer, mellom ansatte og ledere i hjemmetjenesten, men også mellom dem, forskere fra OsloMet og NTNU og IA-rådgivere i NAV.

 – Potensialet er stort. Det vi ønsker å vite mer om er hvordan virksomhetene kan organisere og komme i gang med innovasjonsarbeidet, på en god måte.

Det er ikke de store, banebrytende innovasjonene de leter etter, det er de små.  Ved å lykkes med små tiltak kommer det lett frem nye ideer og nye løsninger og på flere områder. Etterhvert vil summen av de små endringene forandre arbeidsplassen og forbedre kvaliteten. 

– Det må være rom for kreativitet og «lek» med oppgaver for å skape innovasjoner. Den ene første lille innovasjonen, vil folk kanskje kalle inkrementell og le av. Men alvoret i det å lykkes gjorde at flere ting kom til, utviklet seg og ble noe å være stolt av.

– Men så tenker noen; blir det noe ut av det når man starter i det små?

– Jeg tror de fleste deltakerne er enige om at prosjektet skapte litt mismot i begynnelsen, før det hele begynte å rulle mer av seg selv.

– Men nå er det annerledes. Har man tilstrekkelig med fyrbøtere og er litt iherdig, så går det.

I begynnelsen, før de var kommet skikkelig i gang, var det mange som spurte om dette er noe de har tid til.

– Man sier ofte at man har det er så travelt og intenst. Men vi mener det er mer rom og tid i organisasjonene til å drive utvikling enn det man gjerne tenker seg. 

– Det er heller ikke slik at bare man setter i gang med medarbeiderdrevet innovasjon så blir alt bra. Det er viktig med rammer rundt, med et system for å få frem ideer og prioritere og følge dem opp i etterkant.

Lurer du på hva medarbeiderdrevet innovasjon er? Se denne filmen:

Metode for idéfangst

– På mange arbeidsplasser finnes det en idékasse. Den får stort sett stå i fred. Er folk usikker på hva som skjer med lappen de legger i idekassen?

­

– Den erfaringen kjenner jeg. Andre steder har også idétavler, men likevel kommer det ikke opp ideer. De skjønner ikke hvorfor og blir litt oppgitt.

–  Slik helsevesenet er organisert kan det være skummelt å legge en lapp i kassen. Noen kan kanskje se at det er jeg som har lagt den, ikke sant. Det kan bli oppfattet som kritikk.

– ­Derfor har vi, sammen med NAV, laget metoden som vi kaller IPE – idéfangst, prioritering og evaluering. Det er et system i det.

– Så dette er nøkkelen for å lykkes?

– I begynnelsen skjedde det samme i dette prosjektet som på andre steder. Idéboksen bare sto der, ingen la noe oppe i den. Nå tar de med idékassa med inn på personalmøtene. Da går boksen rundt, og i løpet av møtet legger alle i en lapp. Det fungerer bra.

– Så går en liten arbeidsgruppe gjennom lappene og prioriterer etter temaer.

–  Det er jo helt fantastisk det som kommer frem. Det viser at folk har gått og tenkt på løsninger, og har mange ideer som kan gjennomføres nå eller utvikles.

– Vi tar utgangspunkt i tjenestene til brukerne. 

Nina Amble

Spennende jobber gir energi og helse

– Innovasjonene skal ikke bare gi bedre tjenester, de skal også bidra med noe positivt i arbeidsmiljøet?

– Jeg tenker at det ligger masse forbedring, arbeidsglede, og lavere sykefravær med å få i gang dette.

– Prosjektet skal bidra til et godt og inkluderende arbeidsmiljø. Tanken er at medarbeidere som engasjerer seg i å utvikle tjenester, også er med og utvikler miljøet. Medvirkning er godt for helsa.

– Vi er nøye med å si at vi tar utgangspunktet i tjenestene til brukerne. Det er der vi starter, å gjøre tjenestene enda bedre.

– Det er viktig at innovasjonsordet blir tatt ned til det helt konkrete i arbeidsmiljøet. Da blir det heller ikke så skummelt å bruke det i hverdagen.

– At folk opplever arbeidet som lærerikt, utfordrende, spennende og meningsfullt, det skaper helse, slik jeg tenker.

Ny inngang på arbeidsmiljøarbeidet

– Arbeidsmiljøloven er en vernelov. Ansatte skal vernes mot uheldige belastninger. Men dette prosjektet handler også om meningen i arbeidet?

– Det står i arbeidsmiljøloven; du skal ha et arbeidsområde som er ditt, som du har autonomi i og kan bestemme over. Det er også anslaget i dette prosjektet; utvikling av arbeidsoppgavene, med det for øye å utvikle tjenesten.

– Men dette er vel litt annerledes enn det som står i arbeidsmiljøloven? Der står det ikke; «Tenk alltid på å lage gode produkter og tjenester til brukerne.» Dere tenker brukerne først, og at det er derfor arbeidsmiljøet er til?

– Ja, og derfor er det noen kritiske innvendinger til arbeidsmiljøbegrepet. Når vi tenker tradisjonelt, glir arbeidsoppgavene og fokus på tjenestene lett ut av syne.  

– Men noen ganger er ikke hensynet til tjenesten det samme som god kvalitet for arbeidstaker. Da har du et dilemma. Det må diskuteres, avveies og så må man finner løsninger. Men ledestjernen er tjenestene.

– Jeg er ikke redd for å koble arbeidsoppgaver og utviklingen av dem, med læring og utvikling for de ansatte. Det er større forståelse for disse prosessene ute i arbeidslivet, enn det er innenfor skolesystemet. De som er ute i arbeidslivet og tett på praksis, skjønner intuitivt at dette er viktig.

– Tenker du at medarbeiderdrevet innovasjon kan fungere på alle arbeidsplasser?

– Absolutt! Jeg kan ikke tenke meg noe sted der det ikke kan fungere.

– Det er ofte mer kreativitet og kompetanse hos ansatte enn det lederne går rundt og tror.

Nina Amble

Gir trolig lavere sykefravær

­

Amble er opptatt av det høye sykefraværet i Norge og mener mye skyldes forholdene på jobben.

– Det at norske damer har høyt sykefravær er utrolig trist.

– Arbeidet skal være sånn, at en vanlig kropp, en vanlig dame skal kunne ha denne arbeidsoppgaven og samtidig en vanlig familie i et vanlig liv. Når det sies at deltid er nødvendig fordi arbeidet er for tungt, så tenker jeg at da er det noe feil med arbeidet og ikke med damene.

– Er manglende kontakt og mening med jobben noe av grunnen til sykefraværet?

– Ja, dårlig organisert arbeid sliter folk ut, gir uforutsigbart arbeid og skaper høyt sykefravær. Å rette på dette er et arbeidsgiveransvar. Ordentlig arbeid er helsefremmende i min verden.

– Mange arbeidstakere sier at arbeidet kan være intenst, det kan være et skarpt tidspress. Men er det spennende, gir det arbeidskapasitet. Det sliter ikke ut folk, men de får energi.

– Flere sier også at når arbeidet ikke er utfordrende og spennende, begynner de å orientere seg mot fritiden. Da kommer denne ideen om at en kan redusere arbeidstiden litt, og så kan en heller gjøre spennende ting på fritiden.

– Derfor må vi lage spennende arbeid. Når arbeidet er spennende, så gir det overskudd. Det tapper deg ikke, selv om du selvfølgelig kan være sliten i perioder.

– Hvis vi tar norske kommuner som et utgangspunkt. De er organisert omtrent på samme måte, de har omtrent de samme ressursene å rutte med. Likevel har noen et sykefravær på 12-15% over tid, mens andre ligger på 4 og 5%. Hva er det?

– Jeg holder på med en undersøkelse om dette sammen med Kari Ingstad. Vi har vært på et tresifret antall sykehjem og sett på turnus. Og drømmeprosjektet er å se på de som er gode. Så vil vi ha med noen økonomer som kan sette tall på hvor mye de sparer de som har lavt sykefravær. For dårlig turnus og høyt sykefravær og de tingene der er dyrt.

– Medvirkning er godt for helsa.

Nina Amble

Bør bli en standard

– #Læringslivet gir ansatte mer innflytelse. Dette påvirker også relasjonen til lederne. Hva blir ledernes rolle oppi dette?

– Vi har hatt noen konflikter rundt noen innovasjoner. Det er blitt satt i gang forsøk der lederen måtte sette ned foten. Grunnen har vært at ideene for eksempel bryter lov- og avtaleverk. Da er lederens rolle spesielt viktig. Lederen blir en grenseregulator.

– Da lærte vi at ledere og ansatte må ha tett kontakt. Derfor satt vi opp faste møtepunkter med leder slik at vi hele tiden har anledning til å justere underveis.

Men det er en balansegang.

– Ledere kan noen ganger være begrensende i forhold til kreativiteten som trengs. En erfaring er at enkelte ledere også nedvurderer sine ansatte. Men det er ofte mye mer kreativitet og kompetanse hos ansatte, enn det lederne går rundt og tror. Lederne må holde seg mer i bakgrunnen, men samtidig være tilstede.

­– Når man greier å forløse tilliten som skal til, så skjer det kjempefine ting. Det har vi mange eksempler på i dette prosjektet.

– Vi tenker at medarbeiderdrevet innovasjon egentlig er et nytt uttrykk for partssamarbeidet; bred medvirkning og samarbeid om utvikling i bedriftene.

– Men hvor skal lederen lære om denne nye rollen? På hvilken høgskole lærer man om samarbeidet mellom ledere og tillitsvalgte eller om lederrollen når initiativet ligger hos de ansatte?

­– Jeg drømmer om at vi skal få et slikt studium her på OsloMet. Vi har fått godkjent både 15 studiepoeng på bachelornivå og på masternivå. Vi ønsker også å tilby denne modulen som etter- og videreutdanning for ansatte i helse- og oppvekstsektoren.

– Men aller helst burde lederne og ansatte møte dette før det blir en etter- og videreutdanning. Elevene og studentene må læres opp i å tenke innovativt allerede under studiene. De skal forvente å møte medarbeiderdrevet innovasjon som en helt normal del av jobben når de kommer ut i praksis.

– Av dette prosjektet skal vi lage en håndbok. Fremover håper jeg at alle studentene blir kjent både med den og IPE-metoden som jeg nevnte tidligere.