– Arbeidsplassen er et helsehus

– Helse er et livsfenomen nært knyttet til trivsel, livskvalitet og lykke. Helse og helsens kilder er ikke statiske størrelser, men påvirkes både av individuelle forhold og forhold i omgivelsene. Verdighet er helsens kanskje aller viktigste kilde, og arbeidsplassen påvirker i høyeste grad vår opplevelse av verdighet, sier han. 

Folkelig perspektiv på helse

I studien “Helse på norsk” undersøkte Fugelli og hans kollega Benedicte Ingstad folks helsebegrep. De spurte hva deltakerne la i det å ha “god helse”, og fant at det folkelige perspektivet på helse har tre kjennetegn:

• Helhet. Helse er vevd inn i alle sider ved livet og samfunnet.
• Pragmatisme. Helse er et relativt fenomen som bedømmes ut fra hva folk finner det rimelig å forvente ut fra alder, sykdomsbyrde og sosial situasjon.
• Individualisme. Helse er et personlig fenomen. Fordi menneskene er forskjellige må derfor helse som mål og veien til helse bli forskjellige.

Arbeidslivets helsekilder

– Flertallet i undersøkelsen kom raskt inn på arbeidsplassen som kilde til god helse, forteller Fugelli.

– I yrkesaktiv alder tilbringer de fleste av oss halvparten av den tiden vi er våkne på jobb. Tilknytning til arbeidslivet kan gi tilgang til en rekke psykososiale vitaminer som virker positivt inn på den enkeltes helse (se faktaboks). Arbeidsplassen er kort sagt et helsehus.

– Vår helseopplevelse er bestemt av summen av disse vitaminene pluss en rekke andre forhold utenfor arbeidslivet. Det er ikke enkeltfaktorer som en sigarett her, et molekyl der, kosthold, eller trivsel som hver for seg bestemmer vår helse, det er totalen. Bitene må pusles sammen til et helt bilde, understreker han.

– Arbeidsplassen er kort sagt et helsehus.

^{Per Fugelli}

Betingelser for at arbeid skal være en kilde til helse

Fugelli og Ingstad fant at tre betingelser er viktige for at arbeid skal kunne være en kilde til helse.

– For det første er det viktig at de ansatte opplever å ha medinnflytelse. For moderne mennesker forutsetter god helse at de har et visst handlingsrom, at de ikke opplever å være i bur, forklarer han.

– For det andre er det viktig å ha en opplevelse av likevekt. Dette var spesielt viktig for kvinnene. De sa: “Ja takk, arbeid er bra! Men ikke la arbeidet stjele de andre livene våre.” De ønsket altså å være en del av arbeidslivet, men samtidig var det viktig for dem å få nok tid til familie, venner, fritidsaktiviteter og andre gjøremål, fortsetter han.

– Den tredje betingelsen han trekker frem er trygghet. Arbeidsplassen må tilby arbeidskontrakter og pensjonsordninger som gir nødvendig trygghet på kort og lang sikt.

Arbeidsplassen som bygge- og riveplass for helse

Fugelli peker på at arbeidsplassen også kan “ta” helse. Dårlige fysiske arbeidsforhold og konflikter er eksempler på faktorer som kan virke negativt inn på helse. Arbeidsplassen kan altså både bygge og rive ned helse, og det er viktig at spesielt arbeidsgivere er bevisste på det ansvaret som ligger i dette.

– Arbeidsgivere er forvaltere av viktige helsekilder, understreker han.

Arbeid bør være folkehelsetiltak nr 1

– Når vi vet at helse skapes og deles i arbeidslivet, burde tilknytning til arbeidslivet vært folkehelsetiltak nummer én, sier han.

– Dette er et verdivalg. Vi har bygd et velferdssamfunn der grunnleggende prinsipper er sosial rettferdighet og “å bry seg”. Rett til utdanning og trygghet ved sykdom er innarbeidet som grunnleggende rettigheter. Burde ikke retten til arbeid snart stå for tur?

– Samfunnet og bedriftene bør prioritere hensynet til helse høyest, vi kan ikke ha et arbeidsliv som først og fremst tenker økonomisk profitt. Dessuten er jeg ikke så sikker på at bedriftene vil tape økonomisk på å sette helse høyest, tvert i mot, poengterer han.

Å dyrke styrker – et skummelt livsmotto

Fugelli advarer mot tidsånden som bare vil dyrke styrker med slagord som høyere, raskere og sterkere. Som livsmotto er dette skummelt, mener han.

– En viktig motivasjon for et rausere arbeidsliv er at styrke er et flyktig fenomen. Sykdom, svakhet og krise kommer til oss alle i løpet av livet. Hvis vi hele tiden skal sikte mot forbedring og utvikling, er det fort gjort at noen opplever å ikke oppfylle forventningene, forklarer han.

Alle har et utviklingsgen

– Når det er sagt, tror jeg på at alle er født med et utviklingsgen. Alle ønsker i større eller mindre grad å ta i bruk sine evner og bli god på noe. Støtte, ros og gode tilbakemeldinger stimulerer menneskenes ønske om utvikling og forbedring.

– I utgangspunktet er dette helsefremmende. Men hvis prestasjonene hele veien måles opp mot en gullstandard for hva som er bra nok og som andre har definert, så kan det ha negativ innvirkning på helsa, understreker han.

“Blandingsmennesker”

– På Værøy og Røst er det å være “blandingsmenneske” en hedersbetegnelse. I det ligger det at du opptrer ærlig og naturlig med dine sterke og mindre sterke sider. Slik er vi – ufullkomne skapninger. At det er rom for at vi kan være oss selv, og ikke hele tiden måtte jakte på noe mer eller større, er viktig for helseopplevelsen, avslutter Fugelli.