God ledelse kan forebygge psykiske plager ved endringer på arbeidsplassen

Omstillingstakten i dagens arbeidsliv er høy. Mange har følelsen av å stå i endringer kontinuerlig. For noen setter endringene seg i både kropp og sjel og fører til lettere psykiske lidelser.

– Derfor er det viktig å finne ut hva som kan lette de negative effektene av stadig endring, mener Lise Fløvik, forsker på Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). 

Hun har studert hvordan endringer på arbeidsplassen påvirker arbeidsmiljø og ansattes psykiske helse.

Deltakerne i studien er ansatte i mange ulike bransjer i både privat og offentlig sektor, alt fra barnehager med fem ansatte til store forsikringsselskap.

God ledelse er nøkkelen

Ved omstillinger blir hverdagen og framtiden uforutsigbar. Studien viste at grupper som har en leder som er rettferdig og støttende, opplever mer forutsigbarhet. Og forutsigbarhet fører til lavere risiko for at medarbeiderne skal få helseplager.

– Lederen kan ikke hindre at endringene finner sted. Men om lederen i utgangspunktet er inkluderende og oppfordrer arbeidstakerne til å delta og å si fra, så er det færre som får psykiske helseplager av endringene.

Fløvik sier at med god ledelse kan selv medarbeidere som mister jobben, oppleve en nedbemanningsprosess som rettferdig. Dette har andre studier vist. Hun understreker at det ved nedbemanninger dessuten er viktig å tenke på at det ikke bare er de som må slutte som blir berørt.

– Det ser ikke ut til at vi venner oss til stadige endringer. Snarere blir vi trette av omstillingen.

_{Lise Fløvik, forsker}

Gruppens oppfatning smitter over på individene

I doktorgradsarbeidet sitt fant Fløvik ut at god ledelse også ser ut til å kunne ha en mer indirekte beskyttende effekt på helseplager.

– Det var interessant å se at om du er del av en gruppe som opplever lederen som støttende, inkluderende og rettferdig så er det større sjanse for at du har god psykisk helse.

– Arbeidsgruppens gjennomsnittlige oppfatning av ledelsen ser ut til å påvirke enkeltindividene i gruppen, sier hun.

Det er altså slik at gruppen en arbeidstaker er en del av, kan påvirke individets psykiske helse på godt og vondt. Å være del av en gruppe som opplever å ha en god leder, kan styrke den enkelte mot negative helseeffekter av endring. Omgivelsene spiller inn.

– Dersom lederen i utgangspunktet er inkluderende, er det færre som får psykiske helseplager av endringene.

_{Lise Fløvik}

Jo mer endring, jo mer sliten

Ofte skjer flere endringer samtidig. Dette har vært lite studert. Lise Fløvik lurte på om arbeidstakere blir mer robuste eller mer sårbare av å gjennomgå den ene endringen etter den andre.

– Det ser ikke ut til at vi venner oss til stadige endringer, blir mer positivt innstilt til dem eller får tykkere hud av stadig å oppleve endringer.  

– Snarere blir vi trette av omstillingene, sier Fløvik. – Slitne og endringstrette.

– Studien viste også at i virksomheter som hadde gjennomført to eller flere endringer, der de opplevde rollekonflikt eller annen negativ påvirkning på arbeidsmiljøet, var dette verre to år etter. 

Hun fant også at mens omstillingen står på, kan den enkelte oppleve lavere grad av støtte både fra leder og kolleger. Heldigvis ser dette ut til å bedre seg i ettertid.

– Dette er interessant og bør forskes mer på, mener Fløvik.

Metode

Måleverktøyet Fløvik har brukt er et kjempestort spørreskjema. Deltakerne har svart på om de har vært utsatt for endring på arbeidsplassen og hvordan de har det ett år og to år etter at endringen har funnet sted. Svarene tar utgangspunkt i deltakernes opplevelse av situasjonen sin.

– Det kan være mange grunner til at den enkelte svarer som de gjør på et spørreskjema, sier Fløvik.

– De individuelle, subjektive svarene gir ikke sikker kunnskap om hva som er årsak til mulige helseplager. Derfor har vi samlet svarene fra individene i samme avdeling eller arbeidsgruppe. Slik får vi sett på gjennomsnittet på gruppenivå blant arbeidstakere som deler en leder og et arbeidsmiljø. Vi mener dette gir mer objektiv, generell kunnskap om hvordan endringer påvirker den enkelte og arbeidsmiljøet.

Nysgjerrig på effekten av hjemmekontor

Å stå i endring kan være krevende, men overkommelig i en periode.

– Det er interessant å se hva det kan føre til å stå i kontinuerlig endring over tid, slik mange opplever nå, mener Fløvik.

– Det er opplagt at store endringer kan ha langtidseffekter. For eksempel det å ha hjemmekontor, kanskje resten av året og enda lenger.

Fløvik håper og tror at andre vil studere dette.