Kan holdninger endres?

Holdninger har mye å si for hva vi gjør. Nokså overraskende for de fleste, er at det motsatte også er tilfellet: Det vi gjør har stor betydning for holdningene våre.

– Vi endrer ofte holdninger slik at de passer med det vi selv gjør, sier Stein Knardahl, avdelingsdirektør ved STAMI. Han definerer holdninger som tendenser til å reagere på bestemte måter ut fra følelser og oppfatninger om ting, mennesker og hendelser.

Noe er ganske konstant

I følge Knardahl dannes holdninger på flere måter. Personlighetstrekk, for eksempel, er temmelig konstante sider ved personligheten, og har klar betydning for hvilke holdninger vi får. Alle de fem grunntrekkene ved personligheten (Se Faktaboks under om Big five) er det vanskelig å endre på.

Holdninger som endres

I tillegg til personlighetstrekk, former verdier, og det Knardahl kaller grunnleggende antakelser, våre holdninger.

– Grunnleggende antakelser er sammenhenger vi tar for gitt eller går ut fra, uten å tenke over dem, forteller han, og gir et eksempel om ryggproblemer og sykefravær. - Dersom en person har et bilde av ryggsøylen som vaklevoren og ustabil, er det naturlig å tenke seg at tunge løft kan være farlig. Da tar man det for gitt at man ikke kan løfte hvis man har ryggsmerter, og det er vanskelig å overbevise han eller henne om at sykemelding er unødvendig. Er derimot den grunnleggende antakelsen at ryggsøylen er ekstremt sterk og stabil, med leddbånd som stål, er man lite bekymret for at ryggvirvler kan forskyve seg. Den som forstår at det er bra for ryggen å være i aktivitet selv ved smerter, vil ha en holdning som gjør at han eller hun sannsynligvis kommer på jobb.

Tolke signaler

Knardahl peker på at vi ofte bruker grunnleggende antakelser til å vurdere hva plager betyr, ikke minst i forhold til egen arbeidsevne.

– Om vi antar at noe vi kjenner i kroppen signaliserer fare, forsterker nervesystemet vårt symptomene og vi oppfatter signalene enda tydeligere. Om vi er bekymret for at noe blir verre om vi går på jobb, ”må vi ha” sykemelding. Og vi er sjelden bevisst på eller kritisk til egne antakelser og bekymringer, sier han.

Skremselsunderholdning

– Massemedia og internett bombarderer oss med farer, noe som også skaper antakelser og baner veien for nye bekymringer. Alt for mange kjenner etter tegn i kroppen, blir bekymret og finner skremmende feilaktig informasjon på nettet, forteller Knardahl. - Det er derfor en stor oppgave å avdekke feilaktige antakelser og gi folk en korrekt og hensiktsmessig forståelse av kroppen og plager. -Vi må få frem fakta og informere mer, mener han.

Klokt grep for å endre holdninger

Også forhold i arbeidsmiljøet kan være styrt av underliggende antakelser som igjen setter sitt preg på holdningene.

– Ledere og ansatte som ønsker å forandre holdninger til arbeidsmiljøet bør først ta greie på  hvordan arbeidsinnhold og miljø er. Vi anbefaler survey-feedback metode for systematisk forbedringsarbeid, sier Knardahl og forklarer:

– Start med en arbeidsmiljøkartlegging. Deltakerne bør deretter samle seg avdelingsvis for å drøfte resultater, målsettinger og foreslå tiltak. Det er viktig at medarbeiderundersøkelser blir fulgt opp med tilbakemeldingsmøter umiddelbart. Slik kan man på en enkel og systematisk måte skape felles forståelse i arbeidsfellesskapet, sier han.

Endringer i miljøet endrer og skaper holdningene

Knardahl peker på at hyppige endringer og omstillinger kan føre til rollekonflikter og manglende samsvar i jobben mellom krav, ressurser, etikk og mål.

– Arbeidsgivere bør være mer bevisst på hvordan alle disse elementene påvirker motivasjon og holdninger i sin virksomhet og hvordan de kan forebygge uheldige utslag. For å vite hvordan de ansatte oppfatter og påvirkes av endringer, kan medarbeiderundersøkelser gi et viktig bidrag, sier han.