Hopp til innhold
Søkeord
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Virksomhetene kan gjøre mer for å hindre sykefravær som skyldes smerter i muskler og ledd. Mangel på kunnskap om hva kroppen har godt av eller ikke godt av i jobben er mye av årsaken til plagene.

Mange arbeidsplasser er godt utstyrt. Likevel er det ansatte som pådrar seg muskel- og leddplager.

 Tidspress gjør at en lett tar snarveier og begynner å jobbe feil. Det som bare skulle vare et øyeblikk blir fort en uvane, sier Hedvik K. Haaheim-Simonsen ved bedriftshelsetjenesten på Diakonhjemmet sykehus.

Hun råder ledere til å sette av mer tid til ergonomiopplæring. Opplæringen bør ikke bare gjelde nyansatte, men alle på arbeidsplassen.

Fortsatt tunge løft

Noen tåler belastningene i en vanlig jobb, men det gjelder ikke alle. Arbeidsmiljøundersøkelser ved Diakonhjemmet sykehus viser at det fortsatt er mange som sliter med tunge løft.

 Det blir feil om det bare er de tøffeste som får bestemme arbeidsmåten. Vi må se hverandre og innse at vi har ulik grad av robusthet, mener fysioterapeuten.

Hun forteller at de fleste tar kontakt med bedriftshelsetjenesten når smertene allerede har satt seg.

 Det er å begynne i feil ende. Det er mye å tjene på forebyggende og helsefremmende tiltak. Og vi kan spare store utgifter til sykepenger, sier hun.

Statisk muskelarbeid over tid er fy!

Haaheim-Simonsen er Mensendieck-fysioterapeut. Hun foretar mange arbeidsplassvurderinger og ser ofte at folk sitter med hodet altfor mye fremoverbøyd.

 Hodet veier 4-5 kilo. Det skal helst balansere lett på toppen av kroppen. Å holde hodet fremoverbøyd over tid, er en vanlig årsak til nakke- og skulderplager, forteller hun.

Foran dataskjermen er det å hvile underarmene spesielt viktig, ifølge Haaheim-Simonsen:

 Uten underarmstøtte bruker vi musklene rundt skuldre og nakke for å holde armene på plass. Det kan lett gi statiske belastningsskader og musklene blir vonde og betente.

Ikke glem å puste

Statisk muskelarbeid gjør også noe med pusten. Haaheim-Simonsen trekker pusten og demonstrerer hvordan man gjerne ser ut i en stresset situasjon. Hun blir stående lenge på innpust, og det er lett å se at et dårlig pustemønster gjør henne ekstra anspent.

 Mange vet ikke forskjell på det å være anspent og det å være avspent. Å lære seg forskjellen og kjenne etter at en faktisk puster riktig, betyr mindre muskelsmerter og bedre arbeidsdager, sier hun.

Vurder innkjøpene

Haaheim-Simonsen poengterer at alle bør kjenne etter hvordan kroppen fungerer i jobbsituasjonen. Mye kan ordnes med små justeringer. Om dette ikke hjelper kan en skaffe ekstrautstyr. Men det er dumt å kjøpe slikt utstyr hvis en ikke er sikker på om det er bruk for det.

 Mange ønsker ”quick-fix” og tror løsningen ligger i å kjøpe inn diverse utstyr. Derfor sitter ofte arbeidsplasser igjen med utstyr som ingen har bruk for. Da er det bedre å tenke gjennom hvordan en selv og kollegene jobber, og om alle bruker utstyr på riktig måte. Det er bevisstheten og kunnskapen om dette som mest avgjør om de får eller ikke får muskelplager. Men noen bør absolutt ha eget, tilpasset utstyr, understreker hun.

Mensendieckmetoden

Mensendieckmetoden er opptatt av kroppens daglige bevegelser og omgivelsenes innvirkning på kropp og sinn. Grunntanken er at den enkelte gjennom tanke og vilje, og etter en klar instruksjon, kan korrigere egen holdning og egne feilfunksjoner. Dette er et aktivt og bevisst muskelarbeid, hvor pust og avspenning er en integrert del. Metoden anvendes både i forebyggende og rehabiliterende helsearbeid. Kilde: Wikipedia og Store norske leksikon