Hedmark langt framme i IA-arbeidet

– Den nye ordningen med å få langtidssykmeldte over på gradert sykmelding har gitt en fantastisk drahjelp i IA-arbeidet, forteller Ingvild Svenkerud Aasen, leder ved arbeidslivssenteret i fylket.

Hun viser til tiltaket som kalles Hedmarksmodellen. Den handler om at sykmeldte som er i stand til å jobbe litt, skal ha gradert sykmelding før det har gått tolv uker.

Brå nedgang i sykefraværet

Da NAV-kontoret begynte å følge opp langtidssykmeldte i 2014 sank sykefraværet markant fra samme tidspunkt. En forskningsbasert undersøkelse viser at den nye aktivitetsregelen for sykmeldte var årsaken til nedgangen i sykefravær.

– Å ha kontakt med arbeidsplassen under sykefraværet betyr veldig mye. Med den nye regelen blir det enklere for mange å komme i gang igjen når helsa blir bedre. Derfor er dette først og fremst en god hjelp for de sykmeldte, sier Aasen.

Informerte godt

NAV informerte godt i forkant av regelendringen. Både arbeidsgiverne, legene og de sykmeldte var godt orientert om hva som skulle komme. I tillegg har mye av IA-arbeid i bedriftene handlet om tilrettelegging for sykmeldte.

– Vi var spent på om arbeidsgiverne skulle være skeptiske til de nye reglene. Men det var de ikke. Vi har bare fått positive tilbakemeldinger, forteller Aasen.

IA er mer enn sykefravær

IA-arbeidet har tre delmål, å redusere sykefraværet, at flere kommer inn på arbeidsmarkedet og at eldre arbeidstakere velger å pensjonere seg litt senere enn i dag.

– Et godt IA-arbeid gir mange og store gevinster for virksomhetene. En stabil og god bemanning over tid viser seg på «bunnlinja». Da handler det både om at folk står lenger i jobb og kommer raskt tilbake etter sykefravær. At bedriftene har et godt arbeidsmiljø er helt avgjørende, sier Aasen.

Få folk inn i varmen

Å hjelpe bedriftene med å beholde folk er en av arbeidslivssentrenes kjerneoppgaver. Men ved arbeidslivssenteret er de ikke bare opptatt av de som allerede har en jobb. Fortsatt står mange utenfor arbeidsmarkedet og venter på en sjanse til å komme inn. Noen er unge og står utenfor rett og slett fordi de ikke har jobberfaring. Andre har en redusert funksjonsevne. Ofte er det den reduserte funksjonsevnen som hindrer dem i å få en jobb, selv om den ikke hindrer dem i å gjøre en god jobb.

Nortura gir opplæring

Per Bergsvein Støen er ansatt i arbeidslivssenteret og brenner for oppgaven med å redusere utenforskapet.

– Ta eksemplet med Ulf og Nortura, da, sier han engasjert og viser til en som nylig fikk praksisplass ved bedriften.

– Etter en prøveperiode har han nå fått lærlingekontrakt. Det var det få som trodde for noen måneder siden. Det er helt fantastisk!

Et nært samarbeid mellom NAV, hjelpemiddelsentralen og IA-bedriften bidro til løsningen.

– Det er ikke mye Ulf trenger ekstra. Men samtidig må det han trenger være på plass. Hjelpemiddelsentralen skaffet utstyret og samarbeidet ble formalisert gjennom en såkalt tilretteleggingsgaranti. Garantien beskriver målet og hva NAV skal bidra med. Det gir trygghet for alle parter. Og da tør også bedriften ta sjansen, slik som i tilfellet med Ulf.

Finner rett kandidat

Støen forteller at mange bedrifter er åpen for å ta inn folk slik at de får prøve seg. Det handler om å finne riktige kandidater og få til en god dialog med bedriftene. Både store og små bedrifter kan være aktuelle og gode praksis-bedrifter.

– I IA-avtalen oppfordres bedriftene til å gi de som står utenfor, en sjanse. Dette er ikke bare et gode for kandidatene, men også en fantastisk mulighet for bedriftene. Det er mange talenter som av en eller annen grunn strever med å komme i posisjon i arbeidslivet. De som gir disse muligheten angrer sjelden, sier han.

Se innslag på NRK