Hvordan følge opp 300 gravide medarbeidere?

Prosedyren ble til gjennom et prosjekt om tilrettelegging for gravide. Prosjektet var ferdig i 2009, og prosedyren er nå del av den daglige driften.

– Hensikten er å gjøre ledere og gravide dyktige på forebygging og tilrettelegging, sier Bjørg Johanne Sørvik fra arbeidsmiljøavdelingen på St.Olavs.

Viktig informasjon

Prosedyren inneholder informasjon som ledere og gravide må kjenne til for å lykkes med det forebyggende arbeidet. Den beskriver lederens ansvar og den gravides medvirkningsplikt. I form av sjekklister går prosedyren også gjennom oppgavene til lederen og den gravide ansatte: Gjennomføre samtaler, vurdere risiko, lage oppfølgingsplan, iverksette tiltak. Til slutt gir den informasjon om ordninger som svangerskapspenger og tilretteleggingstilskudd.

Samtaler gir trygghet

Tidlige og hyppige samtaler er en sentral del av prosedyren. Aller helst skal en jordmor være med, i en såkalt trekantsamtale. Ifølge Sørvik handler dette om å gjøre den gravide trygg på de oppgavene hun kan utføre uten risiko for barnet.

– Ved litt usikkerhet er det lett for en gravid å gå til legen for å be om sykmelding, sier Sørvik.

Samtidig er samtalen et viktig verktøy for lederen i oppfølgingen av den gravide.

– Trekantsamtalene er nyttige. Det er fint å få med jordmor. Jeg kaller alltid inn til samtale med én gang jeg får beskjed om at en av de ansatte har blitt gravid. Det første vi tar tak i er nattevaktene, kjøring av senger, løfting og håndtering av antibiotika, sier Elin Humstad, avdelingssykepleier ved ortopedisk avdeling.

Fellesskapets rolle

Et av prinsippene for prosedyren på St.Olavs er at tilrettelegging også skal være helsefremmende. Leder skal tenke på hva som fremmer trivselen til de gravide. Det er derfor sjelden at sykehuset omplasserer sine gravide ansatte. Omplassering er ofte ikke interessant for den gravide, som gjerne vil beholde kontakten med kollegaene og faget sitt.

Desto viktigere er det at hver avdeling er i stand til å ha gravide medarbeidere med tilrettelegging. Prosedyren understreker derfor at hele avdelingen skal ha informasjon om hvordan det blir lagt til rette for gravide. Sykehuset anbefaler også en idédugnad om muligheter for tilrettelegging der alle ansatte er med.

– Fellesskapet må trå til, sier Ellen Flobergseter fra ortopedisk avdeling, som selv er gravid.

Marit Myhr og Anne-Grete Løkken er henholdsvis verneombud og ryggombud på samme avdeling. De bekrefter at fellesskapet er viktig for å finne gode løsninger.

– Vi tar vare på hverandre. Det er et godt arbeidsmiljø på avdelingen, forteller de.

Tar tid, men lønner seg

I følge Bjørg Johanne Sørvik er prosedyren et resultat av mange års innsats for å etablere et godt forebyggende arbeid.

– Før syntes lederne det var best at de gravide sykmeldte seg tidlig. Nå ser de gevinstene ved å legge til rette. Arbeidet med gravide er dessuten et godt utgangspunkt for å jobbe med tilrettelegging og trivsel for hele fellesskapet, sier hun.