Hopp til innhold
Søkeord
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Glade barn og fornøyde voksne. Det er resultatet av ny pedagogikk og nytt utstyr i tjue barnehager i Trondheim. Barna lærer å mestre og de voksne unngår uheldige belastninger. Det gir mening og skaper engasjement.

Rundt bordet sitter fire kloke mennesker. De har skrevet bok om å kombinere ergonomi og barnehagepedagogikk. Målet er at alle barnehager i landet lar seg inspirere til å organisere hverdagen på en ny måte. I følge forfatterne handler dette om et nødvendig nybrottsarbeid.

 Vi har fått så mye kunnskap. Derfor måtte vi bare skrive denne boken. Vi håper alle som jobber i barnehage eller har et forhold til en, vil ha nytte og glede av boka, sier en ivrig Ellen Marie Skjølsvold, enhetsleder ved Nidaros barnehager.

Mindre bæring

Liv Randi Nervik ved Arbeidsmiljøenheten i Trondheim kommune peker på to utfordringer i norske barnehager. Den ene er lite oppmerksomhet på at barn bør beherske hverdagslige oppgaver. Den andre handler om fysiske belastninger på de ansatte.

 Det er for mye bæring, mating og hjelp med påkledning. Det passiviserer barna og påfører de ansatte vonde rygger og hyppige sykefravær, sier hun.

Hun kaller det "Den langsomme ulykken". Belastningene blir for store for kroppen over tid. Så renner sykmeldingene inn.

– Å løfte barn er en ryggmargsrefleks som faktisk må avlæres i barnehagen. Å stelle og løfte et barn i hjemmesituasjonen er én ting. Å ha ti - femten barn år etter år blir lett for mye for muskler og ledd, sier Nervik.

Alle kan jobbe høyt og lavt

Barnehagene i prosjektet legger vekt på at ergonomiske løsninger skal fungere like godt for barn som for voksne.

– Og utstyret skal fungere for ulike barn og ulike voksne, ikke bare for gjennomsnittsbarn og gjennomsnittsvoksne, sier fysioterapeut Wibeke Stenset.

 Det gjelder å finne løsninger der barns og voksnes behov kan møtes. Det betyr at voksne må ha riktig utstyr, særlig når de skal arbeide i lav høyde. For barna er det motsatt. De må ofte ha utstyr for å komme opp i høyden, for eksempel for å nå opp til knagger, klatre inn og ut av barnevogner eller opp og ned av stellebord. Da lærer de å mestre hverdagslige situasjoner, og de voksne slipper uheldige belastninger ved å løfte barna på plass.

Stenset forteller at ergonomi ikke bare handler om fysisk utstyr, men like mye om god organisering og arbeidsfordeling.

– Det gjelder å unngå stress. Løfting og bæring i stressede situasjoner er spesielt uheldig, sier hun.

Verneutstyr i barnehagen

Godt utstyr verner mot uheldige belastninger. Forfatterne gjør et viktig poeng av dette og kaller utstyret akkurat det: verneutstyr. De forteller at interessen og forståelsen for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) ble helt annerledes da dette ble knyttet til selve faget, til pedagogikken.

 Tidligere hadde vi ergonomi som tema på enkelte personalmøter. Det var interessant, men neste dag fortsatte alle som før. Nå er ergonomi og HMS en del av jobben hver dag. Det er en del av faget, det pedagogiske opplegget for barna, sier Skjølsvold.

Påvirker sykefraværet

 Denne måten å jobbe på har stor betydning for de ansattes helse, forteller Tove Konradsen ved Arbeidsmiljøenheten.

Hun legger vekt på at alle må få anledning til å øve seg i det som er nytt og få muligheten til å reflektere rundt den nye arbeidsmetoden. 

 Det er viktig at man legger til rette for en god læringskultur.  Faglig utvikling betyr mye for hvordan medarbeiderne trives i jobben. På den måten kan barnehagen på flere måter bli en mer helsefremmende arbeidsplass, sier hun.