Samtaler halverte sykefraværet blant gravide

– Det er jo litt annerledes å være gravid på jobb. Selv om jeg er frisk og ikke har store plager, sier Ragnhild Strandos Klæboe.

Hun er personalrådgiver i Rælingen kommune og er nå gravid for andre gang. Vi treffer henne sammen med sjefen hennes, Bjørn Ivar Rindal, som er organisasjonssjef i kommunen. Til stede er også kommunejordmor Tine G. Aaserud.

Disse tre kjenner hverandre godt. For gjennom begge graviditetene til Strandos Klæboe har de hatt tre møter sammen for å finne ut hva som kan gjøre det enda bedre for henne å være på jobb som gravid. Det som kalles trekantsamtaler. Organisasjonssjef Rindal synes disse samtalene har vært veldig nyttige:

– Jeg har blitt oppmerksom på ting jeg kan ta hensyn til, forteller han.

– Vi trenger kompetansen til Ragnhild, så jeg vil tilrettelegge for å ha henne her lengst mulig, legger han til.

Og jordmor Aaserud mener at det ikke nødvendigvis er så mye som skal til for at gravide skal slippe å bli sykemeldt.

Mer engstelige

Til enhver tid er rundt 7 prosent av kvinner mellom 20 og 40 år gravide. Hos Rælingen kommune betyr det at det hele tiden er rundt 28 gravide medarbeidere. De siste årene har det vært gjennomført en rekke prosjekter rundt i landet som skal gjøre det lettere for gravide å være i jobb.

Bakgrunnen for alle disse prosjektene var et høyt og økende sykefravær blant gravide på 2000-tallet. Idebanken har tidligere skrevet at det ikke var noen klare helsemessige årsaker til denne økningen, men jordmødre og annet helsepersonell erfarte at gravide var mer engstelige enn før. Mange var engstelige på grunn av ting de kom over på internett og i dagspressen.

Obligatoriske samtaler

– Vi hadde hørt at flere andre hadde god erfaring med å ha egen kommunejordmor. Så det ville vi prøve, forteller Lisbeth Fauske.

Fauske er personalrådgiver i Rælingen kommune. I 2010 var hun med på å starte prosjektet med egen jordmor og obligatoriske trekantsamtaler i kommunen. Jordmor Tine G. Aaserud ble ansatt i en ti prosent stilling, men det ble raskt oppjustert til tjue. Nå er hun ute på arbeidsplasser og følger opp gravide hver onsdag.

– Den gravide har også noen plikter, sier jordmoren.

– Hun må blant annet fortelle at hun er gravid og si ifra når ting ikke er så greit, slik at vi kan hjelpe til.

– Jeg mener at en trygg tilknytning til jobben kan bidra til å forebygge depresjon.

Tine G. Aaserud, kommunejordmor.

Undersøkelser viser at to av tre gravide trenger tilrettelegging i en eller annen form. Aaserud opplever ofte at selv når gravide tror at de ikke kan være på jobb i det hele tatt, kan det fungere med en lavere prosentstilling og svangerskapspenger. Jordmoren mener at det er viktig å få være lenge i jobb:

– Jeg mener at en trygg tilknytning til jobben kan bidra til å forebygge depresjon.

Hun legger til at hvis du er mye borte, blir det vanskeligere å komme tilbake.

– Noen gravide har vært veldig syke. Da har vi avtalt at de allikevel kommer innom jobben iblant og gjør litt, om det så bare er veldig lite.

Hun tror det har en positiv effekt, og forteller at de får gode tilbakemeldinger på dette.

Sparer penger hvert år

Kommunalsjef Mette Aasrud og personalrådgiveren Lisbeth Fauske forteller at prosjektet har vært økonomisk gunstig for kommunen. Da de startet med obligatoriske trekantsamtaler for alle gravide i 2010, sank sykefraværet med nesten 50 prosent hos de gravide medarbeiderne.

Og i en spørreundersøkelse svarte 97 prosent av lederne som hadde hatt gravide medarbeidere og vært med i prosjektet at de hadde hatt nytte av det.

– Vi fant ut vi sparte 1,8 millioner på det reduserte sykefraværet første året, sier Fauske.

Dette er ikke Rælingen kommune alene om. Det er mange bedrifter som har kuttet kraftig i sykefraværet hos de gravide medarbeiderne de siste årene. Stikkord hos dem som har lykkes er etablert gravidepolitikk, tidlig planlegging, trekantsamtaler, individuell oppfølgingsplan og god dialog mellom alle parter.

Fauske legger til at tallene har variert, men at det har vært en økonomisk gevinst hvert eneste år. I tillegg trekker hun frem kompetansegevinsten de får når medarbeiderne kan bli i jobben sin i stedet for at de må ta inn vikar. Kommunalsjefen er enig i at dette har vært positivt:

– Vi må tørre å investere litt for å få noen gevinster.

De forteller at det har blitt en holdningsendring i kommunen etter at prosjektet startet:

– Når en medarbeider ble gravid, kunne noen ledere tenke at hun snart kom til å forsvinne ut i sykemelding. Nå er det i stedet fokus på hva hun kan få til og hvordan det kan tilrettelegges, forteller kommunalsjef Aasrud.

At de gravide sykemelder seg mindre smitter også over på andre i bedriften, mener de. Jordmor Aaserud sier det blir en kultur for at du kan komme på jobb selv om du ikke er hundre prosent på topp.

Men det var ikke bare enkelt å få alle med da dette prosjektet skulle startes opp.

Forsto ikke hvorfor

– Noen gravide forsto ikke vitsen i begynnelsen, forteller personalrådgiver Fauske.

– De går jo til jordmor selv, og så ikke hensikten med å gå sammen med sjefen sin i tillegg.

Det måtte litt promotering til for å få forklart nytten av å bruke tid på dette. Ledelsen la blant annet ut et innlegg på internforumet med informasjon om at trekantsamtalene var til for å tenke forebyggende ved å tilrettelegge på jobb. I tillegg sender de fremdeles ut eposter med informasjon om samtalene fra tid til annen.

– Det er viktig å holde det varmt. Noen ledere har for eksempel ikke så mange kvinner i denne aldersgruppen hos seg. Da må vi passe på at de husker å ta kontakt når en av deres medarbeidere blir gravid, sier jordmoren.

Hun har også laget brosjyrer og informert om trekansamtalene på ledersamlinger. Når lederne fikk bedre informasjon ble det raskt flere som tok kontakt. Og ryktet om nytten av disse samtalene spredte seg fort.

– Ja nå har jeg det travelt, smiler kommunejordmoren.

Hun tror at noen ledere kan kvie seg for å tilrettelegge hvis de tenker at det blir mye ekstra jobb, men hun synes ikke det er noe å være redd for.

– Det er virkelig de små ting som gir stor suksess.

Tine G. Aaserud, kommunejordmor.

Lite gjør mye

– Det er virkelig de små ting som gir stor suksess, sier jordmor Aaserud.

Ettersom hun er med i samtalene, får hun stilt de spørsmålene som en sjef uten egen graviderfaring kanskje ikke tenker på å stille. For eksempel om det er noen lukter eller lyder som plager den gravide. 

– Hvis noe gjør den gravide kvalm eller uvel ser vi på om det er mulig å fjerne dette fra arbeidsdagen. Da er det litt lettere å jobbe med en gang, smiler jordmoren. 

Hun mener at jobben hennes i stor grad handler om å lytte og få den gravide til å fortelle hva som er problemet.

– Noen ganger møter jeg gravide som vil gjøre for mye. Rådet mitt da kan være at de kanskje burde kutte litt arbeidsoppgaver.

Pause med god samvittighet

Personalrådgiver Ragnhild Strandos Klæboe kan iblant ta på seg litt mye. I trekantsamtalene fant de derfor noen enkle ting som gjør at hun får litt pauser og ikke sliter seg ut. For eksempel er det plassert en seng på et stillerom i kommunehuset. Strandos Klæboe forteller at det å legge seg ned der en liten halvtime hjalp mye i de periodene hvor graviditeten gjorde henne veldig trøtt.

– Men noe av det viktigste var kanskje at det var sjefen min som foreslo at jeg kunne slappe av litt for å fungere bedre resten av dagen.

– Når han er positiv til det, er det mye lettere for meg å ta den pausen med god samvittighet, sier Strandos Klæboe.

Trekantsamtalene som startet som et prosjekt i 2010 fungerte så bra at de i 2012 ble en permanent ordning hos IA-bedriften Rælingen kommune.