”Snart ansatt” får folk tilbake i jobb

Idébanken møter de tre veilederne Håkon Hagen, Bjørn Brekke og Bodil Fagerheim i kontorene på Østensjø i Oslo. Sammen jobber de med prosjektet ”Snart ansatt” som skal få mennesker, som av ulike årsaker har havnet utenfor av arbeidslivet, tilbake i ordinært arbeid.

Gjennom prosjektet får virksomheter mulighet til å ta i mot praksiskandidater fra NAV. Dersom virksomheten inngår en avtale forplikter de seg til å gi grundig opplæring og oppfølging i praksisperioden. Det overordnende målet er et ordinært arbeidsforhold for kandidatene.   

– Vi forventer ingen garanti om jobb fra arbeidsgiver. Det handler om å skape en felles forståelse mellom arbeidsgiver, bruker og oss i NAV, forteller Håkon Hagen.

I 2014 gikk 16 av 33 praksiskandidater fra prosjektet ut i et ordinært arbeidsforhold. Det er de stolt av.

– Det er et meningsfylt arbeid. Å se folk blomstre og få seg jobb, er uvurderlig, mener de tre veilederne.

Den gode koblingen

Praksiskandidatene har svært forskjellig bakgrunn, utgangspunkt og behov. Gjennom en praksisplass med tett oppfølging kan de på sikt komme seg ut i en ordinær jobb. 

– For oss er det viktig å få til en god match mellom arbeidsgiver og bruker. Derfor bruker vi gjerne litt ekstra tid med kandidatene før de setter i gang. Av og til er ikke deltakernes ønsker i samsvar med behovet blant arbeidsgiverne. Da må vi ta en ny runde for å tilpasse forventninger og ønsker, sier Hagen.    

Hovedvekten av praksisplassene er i butikker, der flest er innen dagligvarehandel. Ellers jobber kandidatene blant annet med regnskap, kontorarbeid eller som bussjåfører eller parkeringsvakter.  

Tilskudd frigir ressurser 

Med praksiskandidaten følger det et tilskudd fra NAV. De første tre månedene av praksisperioden er det en høy sats. De påfølgende månedene blir tilskuddet redusert til en lavere sats.

 – Tilskuddet gjør at virksomhetene kan fristille en ansatt til å være fadder for kandidaten. Med dette tilskuddet opplever vi at arbeidsgiverne føler seg mer forplikta til å følge opp og gjøre opplæringen på en ordentlig måte, forteller Hagen.    

Får støtte og oppfølging fra fadder

Prosjektet benytter seg av en tilpasset form av metoden Supported Employment i oppfølgingen av kandidatene. Prosessen foregår hele veien fra den første kontakten med kandidaten helt til vedkommende eventuelt har fått jobb.

– Vi kaller det for naturlig støtte. Kandidatene får tett oppfølging gjennom hele praksisløpet.  Vi legger også vekt på at brukeren skal lære i selve arbeidssituasjonen forteller Bjørn Brekke. 

Hver praksiskandidat får derfor tildelt en egen fadder i virksomheten. Vedkommende blir ansvarlig for opplæringen.  

– Virksomhetene kjenner seg selv best, og velger derfor ut den av ansatte som er best egnet for oppgaven. Ofte er de med lang erfaring som blir valgt ut.

– Det er mange tøffe arbeidsgivere som tør å satse. De vil vi gjerne ha flere av.

^{Bodil Fagerheim, veileder i "Snart ansatt"}

Fokus på språkopplæring

Men opplæringen er ikke bare faglig, den har også en sosial side. 

– Det er viktig at praksiskandidatene også læres opp i det sosiale. Her tar ofte lederne et spesielt ansvar. I tillegg kommer jeg inn med den språklige opplæringen, forteller Bodil Fagerheim som fungerer som norsklærer i prosjektet.

I følge Fagerheim er gode språkferdigheter vesentlig for å mestre jobbsituasjonen. 

– Enkelte har vært lenge i Norge, men har likevel et begrenset vokabular. Når de kommer ut i jobb er det viktig at de lærer seg det språket som benyttes i jobbsituasjonen.

Norskopplæringen foregår i de fleste tilfellene ute på praksisplassen, og er tilpasset den enkelte bruker og kravene fra arbeidsgiver.
 

Tett oppfølging

De tre veilederne legger stor vekt på at de alltid er tilgjengelige for både faddere, ledere og praksiskandidater.

– Vi har faste månedlige møter med virksomheten hvor vi gjør opp status. Ellers har vi kontakt, alt etter behov. Dersom det oppstår noe,  stiller vi alltid opp, forteller Bjørn Brekke.

Hvert halvår arrangerer de også egne samlinger der alle fadderne i prosjektet møtes for å utveksle erfaringer og lære av hverandre.

– Faddersamlingene er svært lærerike for både oss og dem. Det kan være store ulikheter fra sted til sted, og vi drar nytte av erfaringene på tvers av bransjer og virksomheter. Samlingene bidrar til at tilbudet blir bedre.

Vil ha flere arbeidsgivere

I rekrutteringen av arbeidsgivere har de benyttet seg av NAVs eksisterende nettverk av arbeidsgivere i tillegg til en del nye kontakter. Det har likevel vært en utfordring å skaffe nok gode arbeidsgivere.

– Hvis det er arbeidsgivere som er interessert i å bli med på ordninga, så vil vi gjerne ta en prat. Det er mange tøffe arbeidsgivere der ute som tør å satse og som har et sosialt engasjement. De vil vi gjerne ha flere av, avslutter Bodil Fagerheim.  
 

Pilotprosjektet varer frem til og med 2016.