Hva har virksomheter med lavt sykefravær til felles?

Høy levestandard, god helse og godt arbeidsmiljø burde gi rekordlavt sykefravær. Men slik er det ikke, ikke i gjennomsnitt. Mange forskere peker på sykelønnsordningen som en viktig forklaring på dette, nå som for tjue år siden.

Andre peker på IA-avtalen som en mulighet til å endre situasjonen.

Virksomhetseksemplene i Idébanken viser at det er mulig for alle virksomheter å ha et lavt sykefravær og å bidra med å inkludere de som står utenfor. Et fellestrekk ved disse virksomhetene er engasjerte ledere på alle nivåer, de har et godt partssamarbeid der tillitsvalgte og verneombud har aktive roller, og bedriftene involverer de ansatte i utviklingsarbeidet.

Godt IA-arbeid handler sjelden bare om sykefravær og sykefraværsoppfølging og de andre delmålene, isolert sett. I gode IA-bedrifter blir disse temaene sett i sammenheng med kjerneoppgavene i virksomheten, hvordan de kan skape og utvikle gode produkter og tjenester som de kan være bekjent av og stolte over.

Mange vil jobbe i slike virksomheter. Det påvirker både sykefraværet, pensjoneringsalder og evnen til å inkludere de som står utenfor.

– Fellestrekk er engasjerte ledere, godt partssamarbeid og involvering av de ansatte i utviklingsarbeidet.

^{Om de virksomhetene som lykkes}

Bedriftene kan ha ulike motiver bak IA-arbeidet. Ofte ligger det humanistiske verdier bak, også når trivsel, effektiv produksjon, kvalitet og økonomi er sentrale drivere. Det er imidlertid vanskelig å forestille seg at bedriftene kunne oppnådd samme resultater uten de ressursene som følger med IA-avtalen.

Mange tiltak og aktiviteter hadde ikke kommet i gang uten virkemidler som tilretteleggingstilskudd, IA-kurs og gode innspill fra IA-rådgivere. Når vi har spurt bedrifter direkte, er det også dette de fleste svarer: De hadde ikke fått samme resultat uten IA-avtalen og de ressursene som følger med.

– De som lykkes og går foran, viser at potensialet og mulighetene er der.

Forskning basert på statistikk får frem mønster og fellestrekk i store utvalg. Den gir et bilde av sammenhenger mellom sykefravær, kjønn, utdanning, bransje, inntekt osv. Men ulikhetene i sykefraværet finnes også innenfor disse områdene eller kategoriene.

Nabokommuner med like rammebetingelser kan ha vidt forskjellig sykefravær, og innenfor én og samme kommune kan to sykehjem ha svært forskjellig sykefravær over tid. I IA-arbeidet er slike variasjoner i sykefraværet interessant. Det er noe å lære av. De som lykkes og går foran, viser at potensialet og mulighetene er der.

Et relativt høyt sykefravær er fortsatt en utfordring i Norge, selv etter mange år med IA-avtale. Vi erfarer at virksomheter som jobber aktivt med IA-avtalen oppnår gode resultater. Samtidig hører vi om virksomheter som er lite opptatt av den avtalen de har skrevet under på. Den er lagt på is. Det burde den ikke være og spesielt ikke i statlige og kommunale virksomheter.

IA-arbeidet kan frigi betydelige ressurser både internt og fra instanser utenfor virksomheten. Det er merkelig at ikke flere benytter seg av den muligheten.

Dette er et sammendrag fra Idébankens midtveisvurdering av IA-avtalen 2014-2018.

• Last ned og les hele Idébankens midtveisvurdering her

Les også: 

• Last ned og les underveisvurderingen til oppfølgingsgruppen for IA-avtalen
• Last ned rapporten fra faggruppen for IA-avtalen - Målene om et mer inkluderende arbeidsliv – status og utviklingstrekk