Introduksjon til forskjellige metoder
Kartlegging av arbeidsmiljø
Kartlegging som er godt planlagt og gjennomført, kan bidra til en felles forståelse av arbeidsmiljøet. Dette letter oppstarten i et sykefraværs- og HMS-arbeid. Se ikke bare etter negative faktorer, se også etter positive nærværsfaktorer og bygg videre på dem.
Kartleggingsprosessen er like viktig som selve kartleggingen. La ikke eksperter planlegge og gjennomføre den. Involver alle berørte. Det skaper bevissthet om arbeidsmiljøet, virker motiverende og påvirker holdninger. Dermed får kartleggingen en læringseffekt, samtidig som en slik prosess sikrer oppslutningen om og gjennomføringen av tiltak.
Hvorfor kartlegge arbeidsmiljøet?
- Få tak i status og ståsted
- Få fram svake og sterke sider
- Finne muligheter og trusler
- Frambringe dokumentasjon
Hvordan bruke arbeidsmiljøkartleggingen?
- Starte forbedringsarbeid
- Bedre kvalitet, redusere sykefravær og lignende
- Bevisstgjøre, skape felles forståelse
- Engasjere og motivere
- Måle virkningen av tiltak
- Rapportere
- Underbygge budsjettering
Hva skal og kan kartlegges?
- Fysisk arbeidsmiljø
- Psykososialt arbeidsmiljø
- Organisering og ledelse
Hvordan involvere medarbeidere?
- Informere
- Kommunikasjon: møter, diskusjon
- Utarbeide verktøy, metoder etc.
- Medvirke i tolkning og prioritering
Framgangsmåter/metoder for kartlegging av arbeidsmiljø
De vanligste metodene er sjekklister, spørreskjema, intervju og vernerunder. Gruppesamtaler og kartleggingskonferanser blir også brukt en del. Metodene har ulike anvendelsesfelt. Det kan for eksempel være gunstig med en sjekkliste dersom en skal skaffe en foreløpig oversikt over miljøarbeider i en startfase. Fysiske arbeidsmiljøforhold kan også kartlegges med en sjekkliste, f.eks. i en vernerunde, mens samtaleformen har fordeler når en skal finne fram til sammenhenger mellom arbeidsmiljø og mellom menneskelige forhold. Drøft valgmulighetene på forhånd. Velg en framgangsmåte som passer virksomheten, sett mål for kartleggingen og informer om hensikten på forhånd. Diskuter kartleggingen i AMU.
Det daglige HMS arbeidet er den viktigste delen. Med daglige rutiner for registrering og systematisk oppfølging av sykefravær reduseres behovet for store ressurskrevende kartlegginger.
|
Nyttig lesestoff om kartlegging av arbeidsmiljøet
- Peter Chr. Koren og Preben H. Lindøe (2008).Metoder for bedre arbeidsmiljø. Involvering og gode prosesser. Gyldendal Arbeidsliv.
- Ebba Wergeland og Paul Norber (2006). Verneombudet . Gyldendal Arbeidsliv.
- Lars G. Wessel Johnsen (2009). Risikovurdering. Praktisk risiko- og sårbarhetsanalyse i virksomheter. Gyldendal Arbeidsliv.
- QPS Nordic. Generelt spørreskjema for psykologiske og sosiale faktorer i arbeidet.