Anbefaler ikke samme løsning for alle

– Ikke hopp direkte på bestemte løsninger, er rådet fra Morten Wærsted ved STAMI.

Wærsted forsker på arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Han mener arbeidsplassene blir sikrest og best når ledere, ansatte og bedriftshelsetjenesten samarbeider om utformingen.

– En av utfordringene i arbeidslivet er å forstå betydningen av ergonomi, sier han og legger til:

– Ofte går andre hensyn først. Alt ser så fint ut, hvordan det er satt opp og organisert, men så fungerer det likevel ikke for alle som skal jobbe der.

Gir ikke direkte råd

Vi er på et møterom hos Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) på Majorstua i Oslo. Stolene her er annerledes enn andre steder. De har små avrunda meier og kan gynges lett frem og tilbake. Ryggstøtten er smal. Vi finner fort ut at det er best å sitte litt frempå stolen og med rak rygg. På andre siden av bordet sitter to som sier de skiller klart mellom forskningsbasert kunnskap og oppsamlet erfaring innen fagfeltet. Vi spør ikke om stolene i den forbindelse, men får indirekte svar likevel.  

– Vi er veldig forsiktige med å gi bastante råd. Det som passer den ene passer ikke nødvendigvis den andre, sier Inger Helene Gudding som for tiden forbereder et nytt kurs i ergonomi for ansatte i bedriftshelsetjenester.  

Hør med alle på arbeidsplassen

Wærsted og Gudding har to klare råd til ledere: Nytt og dyrt behøver ikke å være beste løsning. Det blir også feil å ta utgangspunkt i de som har plager, lage løsninger for dem, og så tro at løsningene vil passe alle andre.     

De anbefaler heller lederne å ta opp slike problemstillinger når de diskuterer arbeidsmiljøet med sine ansatte.

– Å sette temaet på dagsorden er et godt første skritt. Å søke råd hos bedriftshelsetjenesten, som har erfaring og kjenner mye av forskningen på området, er smart, påpeker Gudding.

Kjennes på kroppen

Ergonomi handler om å tilpasse arbeidsmiljøet til menneskenes forutsetninger. Dette er mer enn å tilpasse maskiner, stoler og bord til kropper i ulike fasonger og utforminger. Det handler like mye om hvordan den enkelte håndterer og liker utstyret.

– Det kreves kunnskap og erfaring for å kunne gi gode råd om ergonomi, både på et generelt nivå og for ergonomisk tilpassing for den enkelte, sier Gudding.

Svenskeskolen lærte feil

Gudding smiler og spør:

– Har du lært at det er riktig å løfte med bøyde knær og rett rygg? I dag blir det helt feil å gi et slikt råd.

Rådet om å løfte med rett rygg kom inn med den svenske ryggskolen på sytti- og åtti-tallet. Det er sjeldent at et råd fester seg så sterkt i befolkningen. Det skjedde denne gangen, selv om mange sikkert opplevde det upraktisk å jobbe rakrygget hele tiden.

– Å jobbe med rett rygg forebygger ikke ryggproblemer. Det er den klare konklusjonen fra forskningen i ettertid, sier Gudding.  

God ergonomi gjennom god dialog

– At kontorpulter bør ha en rund utskjæring for magen handler om noe av det samme, forteller Wærsted.

Forskningen viser at bord med rett kant og god støtte for underarmene kan fungere like godt.

Generelt er det stor forskjell på hvor stor belastning personer tåler.

– Noen får symptomer ganske raskt, mens andre tåler mer, sier Wærsted og konkluderer:

– Vi vil ikke gi råd som i ettertid viser seg ikke å holde stikk. Ergonomisk rådgivning bør heller skje i god dialog med de ansatte og ledelsen.