Innovasjon gir nye jobbmuligheter

­­I Arendalbygget med det megetsigende navnet Eureka (et gammelt utrop når en god idé dukker opp) treffer vi NAV-direktøren og leder for arbeidslivssenteret, Gro Johansen.

– Nyskapings- og innovasjonsevnen er noe vi er stolt over og med god grunn, understreker Hilde Høynes.

Både ny kunnskap og midler til å satse

Høynes forteller at motoren i utviklingen er sterke innovasjonsmiljøer i Arendal  og Grimstad (Sørlandslab), og midler fra Innovasjon Norge. Nå spirer optimismen selv om utgangspunktet har vært tøft.

– De siste årene har vi hatt nedgangstider både i båtindustrien, i bygg og anleggsbransjen og nå sist, innen olje og gass. Det har rammet oss hardt, forteller Høynes.

Nedgangen har gitt Aust-Agder den høyeste arbeidsledigheten i landet. Også andelen på andre trygdeytelser er høy. Likevel ser NAV-direktøren lyst på fremtiden.

– Nedgangstider gir paradoksalt nok også nye muligheter. Nå har vi god tilgang på høykvalifisert arbeidskraft. Og vi har mange kreative personer og mye driv. Så det gjelder å se fremover og ta vare på denne arbeidskraften, sier hun.

– Passivitet over lang tid vil lime folk til arbeidsledighet.

^{Gro Johansen}

Flere bein å stå på

Høynes forteller at Aust-Agder lenge har hatt et ganske ensrettet næringsliv. For enkeltpersoner betyr det at yrkesvalgene har vært tilsvarende begrenset. Flere næringer og større bredde i næringslivet vil gjøre det lettere å finne en jobb som passer.

– Næringsutvikling og mulighet for inkludering, er på mange måter to sider av samme sak, sier Høynes.

Hun peker på at kommuner med mer variert næringsliv har lavere ledighet og lavere sykefravær enn andre.

– Forskjeller i arbeidsmarkedet mellom Vest-Agder og Aust-Agder viser dette. I Vest-Agder er det flere bransjer og større variasjon enn her. Det betyr mye for sysselsettingen, sier Høynes. Hun vet hva hun snakker om for hun har tidligere vært fylkesarbeidssjef i Vest-Agder.

Inkluderende arbeidsliv holder folk i jobb

Selv om variasjonen i næringer er begrenset kan mange fungere godt i jobben med god tilrettelegging. NAV Arbeidslivssenter hjelper IA- bedriftene (inkluderende arbeidsliv) med en rekke tiltak som kan holde folk i jobb. I Aust-Agder jobber rådgiverne ved arbeidslivssenteret tett sammen med NAV-kontorene om å bistå arbeidsgivere.

– I arbeidslivssenteret har vi både arbeidslivscoach og arbeidslivslos. Coachen hjelper arbeidssøkerne. Arbeidslivslosen hjelper arbeidsgiverne. Sammen bidrar de til at færre faller unødvendig ut av arbeidslivet, men får mulighet til å opprettholde arbeidsevnen, forteller Gro Johansen.

Flest tiltaksplasser

Selv om ledigheten er høy akkurat nå, er Aust-Agder dyktige på å holde folk i jobb. Det gjør de ved å bruke tiltaksplasser, noe de er flinkest til i landet. Derfor er mange i jobb og i kontakt med arbeidslivet som ellers ville gått ledig. Det er bra med tanke på oppgangstidene som kommer.

– Passivitet over lang tid vil lime folk til arbeidsledighet. Den kan det bli vanskelig å bryte ut av. Med mange nyetableringer i sikte vil deltakere på tiltaksplasser få bedre mulighet til å få jobb. Nå er de i gang og holder kompetansen oppe, sier Johansen.

Behov for å kompensere redusert arbeidsevne

Johansen peker spesielt på ett hinder mot det å holde folk med redusert arbeidsevne i jobb.

– I dagens arbeidsliv er det få arbeidsgivere som vil ha medarbeidere som ikke yter bortimot 100 prosent, sier hun og fortsetter:

– For å få uføretrygd må imidlertid arbeidsevnen være nedsatt med minst 50 prosent. Det er mange som yter mer enn det, men ikke høyt nok til at arbeidsgivere har lyst å ansette dem.

Denne gruppen på arbeidsmarkedet er for friske til trygd, men klarer sjelden å konkurrere om ledige stillinger.

– Vi har noen ordninger som kompenserer for nedsatt arbeidsevne, men jeg skulle ønske at vi hadde flere. Da hadde vi trolig klart å holde enda flere i jobb, sier hun.

Johansen peker på at kompensasjoner vil være et viktig tiltak både for den enkelte og for samfunnet. Behovet for arbeidskraft vil bli stort fremover.

– Eldrebølgen har nettopp startet. Den vil øke fremover og behovet for arbeidskraft vil bli tilsvarende. Da må vi ikke skusle med ressursene. Skal vi få vekst må så mange som mulig delta. Og det jobber vi for, sier hun.