Fra 20 til 1,9 prosent sykefravær

– Vi begynte å jobbe systematisk med å øke nærværet og vi fikk det til.

– Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror vi er et av de sykehjemmene i Norge som nå har lavest sykefravær over tid, sier en glad virksomhetsleder Gunn K. Langseth.

På Blaker aldersheim var sykefraværet i 1. tertial i 2012 på hele 19-20 prosent. I 2014 var man nede i 2,9 prosent og i 2015 4,7 prosent.

2016 har startet med et fravær på 1,9 prosent i januar. 

Lite folk, gammelt hus

Gunn K. Langseth kan ikke skryte av rammene hun jobber under. Blaker aldersheim er sannsynligvis en av de virksomhetene med denne type pasienter som har lavest bemanning i hele Norge. 

I tillegg har hele bygget gått ut på dato for flere tiår siden.

Staben teller 36 hoder og det er 32 plasser på sykehjemmet. Her spenner det fra somatikk og demens til tung psykiatri, aktiv rus og psykisk utviklingshemming.

Til tross for at man er et sykehjem, er bemanningen nesten nede på nivået til et aldershjem.

Da blir man svært avhengig av at flest mulig kommer seg på jobb.

– Ja, det var ille her. Det var nesten så jeg gruet meg til å gå på jobb. Det var alltid en telefon om at noen ikke kunne komme på arbeid, forteller tillitsvalgt og hjelpepleier Heidi Mannerud Vestengen.

– Før var det som å dra kredittkortet hele tida. 

_{Virksomhetsleder Gunn K. Langseth om det høye sykefraværet.} 

Hadde tøffe samtaler

I dag vet verken hun eller Langseth hvordan man klarte seg gjennom disse dagene.

– Er vi oppe i fem prosent fravær nå så synes vi det er travelt, svarer Langseth.

Sykehjemmet ble med som en del av Sørum kommunes nærværsprosjekt i siste halvdel av 2012.

– Jeg tenker på alle de tøffe samtalene vi hadde, samtaler vi egentlig ikke ville ta, men som var helt nødvendige, forteller virksomhetslederen.

Neste del av arbeidet var å skape lojalitet til hverandre og til arbeidsplassen. Her inkluderte man alle, også dem som bare går vakt hver tredje helg.

– Sammen ville vi finne en felles forståelse for felles verdier. Etter hvert som vi ble bedre kjent med hverandre begynte vi så å dra på turer og fokusere på trivselsting som grilling og bowling, og vi spiste ute eller hos hverandre. I tillegg hadde vi matkurs, sier Langseth.

Viktig å bli sett

– Alle opplever av og til dager hvor man ikke har lyst til å gå på jobb. Noen av oss går likevel på jobb, andre blir hjemme. Hvem er de siste? Derfor er dette med lojalitet til jobb og kollegaer så viktig og at hver enkelt føler at de er viktige personer i jobben sin, sier Langseth.

Fokuset har også vært at man skal se den enkelte medarbeider, også når vedkommende er syk.

– Det er selvsagt lov å være syk og det er lov til å ha redusert arbeidskapasitet. Vi er fleksible både med tilrettelegging og når man avvikler ferier. Det man gir i den ene enden får man igjen i den andre, sier virksomhetslederen.

– Jeg tenker på alle de tøffe samtalene vi hadde, samtaler vi egentlig ikke ville ta, men som var helt nødvendige.

^{Virksomhetsleder Gunn K. Langseth}

Med mor som pasient

Det siste prosjektet var livskvalitet for dem som bor på sykehjemmet.

– Her tok vi utgangspunkt i at det var mor som bodde her. Hvordan ville vi at hun skulle bli møtt? Og hennes pårørende? Det kom opp så mange gode forslag, sier Langseth.

Før var det et ork og masse planlegging hvis man skulle ta med beboerne ut.

– Nå kan man mer spontant ta en tur til Lillestrøm, arrangere sjampanjelunsj eller en quiz. Og hver måned er det kunstutstilling på huset, forteller Vestengen.

I dag føler de ansatte at dagene består av noe mer enn pleie, stell og tunge løft.

– Vi lar folk få lov til å være stolte av jobben sin. Vi tar oss selv ikke så høytidelig, men vi tar jobben vår alvorlig. Og vi ler mye, sier Gunn K. Langseth.

Er en ferskvare

Hun understreker at arbeidet med å redusere sykefraværet er en prosess som tar langt tid og at lavt sykefravær er en ferskvare. Dette er nemlig noe det må jobbes med hver dag.

For Blaker aldersheim er det lave sykefraværet noe som kommer alle til gode, ikke minst dem som bor på sykehjemmet.

– Før var det som å dra kredittkortet hele tida. Nå har vi mulighet til å hente inn litt ekstra hjelp når det røyner på, sier hun.

Samtidig har man hatt anledning til å ta med de ansatte ut på faglig påfyll, nå sist med tema matstell i Son.

– Vi har vært på spa både i Rømskog og Son, og på tur til Danmark. Før fikk vi ikke så mye som en kulepenn!

Begge understreker at det overhodet ikke er noen glamour å jobbe på sykehjemmet. De tunge løftene er stadig like tunge og pasientene trenger fortsatt den samme pleien.