Høgskolen i Sør-Trøndelag
Lytter til de stille stemmene i arbeidsmiljøet
Ved Høgskolen i Sør-Trøndelag har ansatte og ledere funnet ut hvordan alle kan bli hørt. Det har endret både dem selv og arbeidsmiljøet.
– Vi har fått et mer åpent arbeidsmiljø. Nå er alle trygge og kan si det de mener. Alle er mer positive, sier Linda Husby i renholdsavdelingen når hun skal beskrive hva som er annerledes fra tidligere.
Viktige endringer
Vi treffer henne i en utendørs pause sammen med seks kolleger ved campus Kalvskinnet. I et par års tid har ansatte og ledere jobbet med hvordan de kommuniserer.
Før var det en del misnøye som det ble gjort lite med. Få tok ordet, mens resten var tause. Nå kommer alle til ordet og gode forslag blir fulgt opp.
– Det har skjedd så mye fra de første samlingene vi hadde. Da satt de fleste og så ned i bordplata med en øredøvende stillhet. Og så til den avsluttende samlingen, hvor praten og latteren hang løst, forteller renholdsleder Tone Askimdal.
– Lederne kan ikke forbedre arbeidsmiljøet på egen hånd
Marianne Schjølberg
Ikke for én person
Det er ikke bare å knipse for å endre et arbeidsmiljø der folk sliter. Prosjektet i Trondheim viser at sjansen for å lykkes er god når alle parter går inn for det . Men de må også ta den tiden som trengs.
– Lederne kan ikke forbedre arbeidsmiljøet på egen hånd. Heller ikke de ansatte alene eller vi som rådgivere og støttespillere, kan klare det. Dette er noe vi må gjøre sammen og der alle bidrar, sier Marianne Schjølberg, som har ledet prosjektet ved høgskolen.
Fant mulighetene
Schjølberg forteller at de først gjennomførte et forprosjekt. Der kartla de hva som var bra ved miljøet og hva som burde bli bedre.
Deretter ble hovedprosjektet gjennomført med seks samlinger. Alle i renholdsavdelingen -både medarbeidere og leder- deltok.
– At hver enkelt kjenner ansvar for arbeidsmiljøet og sin rolle i det, er nok det viktigste. Målinger i etterkant viser at vi er mye bedre på dette nå, forteller Schjølberg.
Følger opp planene
I prosjektet har de kommet frem til regler om hvordan de vil ha det og hvordan de vil kommunisere. For at reglene ikke skal gå i glemmeboka blir de jevnlig tatt opp i avdelingsmøtene.
– Renholdslederen har hatt en avgjørende betydning for at prosjektet har blitt vellykket. Uten hennes innsats kunne prosjektet lett blitt en «happening». Hun har i stedet tatt med arbeidet fra samlingene inn i jobbhverdagen, sier Schjølberg.
– Dette handler både om lederskap og medarbeiderskap
Marianne Schjølberg
Partssamarbeidet en styrke
Å involvere alle ansatte i utviklingsarbeidet var en suksessfaktor. En annen var å sette sammen prosjektgruppen med representanter både fra ledelse, medarbeiderne, bedriftshelsetjenesten, samt IA-rådgiver og prosjektleder.
– Medvirkning fra verneombud og tillitsvalgt har vært spesielt avgjørende. De gjorde en kjempejobb og skapte en positiv stemning i gruppa, forteller Schjølberg.
Nora Olavssøn er verneombud. Hun er enig i at tillitsvalgte og verneombud har en viktig rolle i arbeidsmiljøet og i IA-arbeidet.
– Både tillitsvalgte og jeg som verneombud, har kommet styrket ut av dette prosjektet. Vi har lært mye og er blitt mer bevisst hvilken rolle og hvilke oppgaver vi har.
Samtidig er Olavssøn rask med å påpeke at de ikke hadde kommet så langt uten forankring og støtte fra direktøren, Christian Brødreskift.
– Det gjorde inntrykk at direktøren var villig til å sette i gang dette prosjektet og at han støttet opp underveis. Det forteller oss at arbeidsmiljøet vårt er viktig for ham og at han prioriterer det vi jobber med, sier Olavssøn.
– Dette handler både om lederskap og medarbeiderskap. Det er vanskelig å få til det ene uten det andre, mener Schjølberg.
Fra skepsis til full oppslutning
Det ble gjennomført to spørreundersøkelser i tilknytning til prosjektet, en i begynnelsen og en til slutt. I den første var svarprosenten 64, i den andre 96 prosent. Samtidig steg nærværet betydelig. Dette tyder på et økt engasjement.
– Erfaringene fra før var jo at det kommer lite ut av slike tiltak. At vi ikke blir hørt uansett. Men gjennom involvering av alle fikk vi større og større tro på at vi sammen kunne få til viktige forbedringer. Og det har vi klart, sier Olavssøn.
Hva kan andre bedrifter lære av prosjektet? Prosjektet har gitt ledere og ansatte gode erfaringer og kunnskap om det å lykkes i et prosjektarbeid. Slik oppsummerer Marianne Schjølberg de viktigste punktene.
|