– Vi må ha mot til å ta opp fraværet

”Du skal nå ha dagens viktigste møte. Vennligst skru av telefonen. Barnet ditt venter på deg. ” 

Beskjeden på inngangsporten til Trulserudenga barnehage på Hadeland er klar og tydelig; her må du være til stede. Vi setter mobilene i flymodus og blir geleidet inn til barnehagens daglige leder. Vi skal snakke om nærvær.

Ingeborg Hageberget, du er daglig leder, men folk kaller deg for daglig gleder med g?

– Ja, vi liker vel å være litt gærne, da? Tar oss ikke selv så høytidelig. Men det er ikke vi som har funnet på det ordspillet. Det er noen andre.

Er dere alltid i så godt humør?

– Foreldre sier at det er godt humør her. Alt går lettere når en blir møtt med et smil og vennlighet selv om en egentlig er litt grinete. Poenget er ikke å gå rundt å være morsom, men å være positiv.

Dere har fått pris for arbeidsmiljøet. Hva er din rolle i det?

– Viktigst er å være en tydelig leder.

Ja, hva vil det si å være en tydelig leder?

– Det er å være tydelig på forventninger, på hvordan vi vil ha det.

– Vi er godt samkjørte i ledergruppa. Det hjelper også på tydeligheten. Vi vurderer situasjoner likt.

Går tydelighet også på holdninger til faget?

– Ja, det er viktigst, men mye går også på orden. Vi har det ryddigere her enn noen gang. Holdningene til arbeidsplassen blir annerledes da, enn om alt flyter rundt.

– Helt konkret handler dette om hvor man setter kaffekoppen og at mobiltelefonen er gjemt vekk. Når et barn trenger din oppmerksomhet, nytter det ikke å stå og prate i telefonen eller ta en titt innom Facebook. Voksne trenger på en måte voksenoppdragelse for å få til dette.

Sykefravær

Barnehagen har 24 ansatte på 21 årsverk. Siden barnehagen er liten, vil vel sykefraværet variere en del? Er to borte og en kommer tilbake, vil sykefraværet plutselig synke fra nesten ti prosent til fem prosent?

– Ja, men over tid jevner dette seg ut. Fortsatt er sykefraværet litt høyt i perioder. Derfor er det tema på personalmøtet hvert kvartal. På en annen side har vi jobbet så godt med holdninger, at jeg tror de som er syke hos oss, er slik at de bør være hjemme.

Hva tenker du om at sykefraværet er høyt i mange barnehager og generelt i helse- og omsorgssektoren?

– Ofte tenker jeg at vi må bli tydeligere og ha mot til å ta opp dette med fravær. Vi er for redd for at andre skal bli «vonbrotne». Men det krever at vi blir bedre på å skille sak og person.

– Hvis det er noen som ikke har rydda, er vi redde for at en påpeking er en slags kritikk av personen, men det er jo ikke det. Kanskje er vi redde for å ikke bli likt. Vi nøler fordi det kan gå ut over relasjonen.

– Det viktigste er å ha kontinuitet i nærværsarbeidet.

^{Ingeborg Hageberget, daglig leder}

Jobber med arbeidsmiljøet

Ansatte i mange barnehager sier jobben er givende. Hvorfor er det så mye sykefravær i denne bransjen, da? Hva gjør dere for å begrense dette?

– Det er mange ting vi gjør for å begrense fraværet. Det viktigste er å ha kontinuitet i nærværsarbeidet. Det gjør vi for eksempel ved å ta opp spørsmål som: Hva skaper et godt arbeidsmiljø og hvordan vil vi ha det sammen? Hva er greit og hva er ikke greit?

– Å jobbe i en barnehage er en stor og ansvarsfull oppgave. Vi har et samfunnsmandat. Det krever påkobla og bevisste voksne som vet hvem vi er her for. Det er en sammenheng mellom hvordan vi voksne har det på jobb og kvaliteten på tilbudet barna får. Derfor er det viktig å jobbe med nærvær.

Trygghet

Hvordan bør relasjonene være på arbeidsplassen?

– Folk bør få være mest mulig seg selv på jobb. De skal være trygge og avslappet. Dette er viktig også når vi er uenige om faglige ting. Vi har jobbet mye med trygghet hos oss. 

– Samtidig er det viktig å få litt variasjon i relasjonene. Hos oss har mange jobbet sammen i mange år. For å bygge flere relasjoner enn de faste, har vi noen ganger brukt bordkort. Relasjoner på tvers må vi jobbe med hele tiden.

– Gruppesammensetningen er forresten viktig og noe vi ofte tar med i beregningen. En gang satte jeg de pratsomme i én gruppe og de mer tause i en annen. Det skapte en annen dynamikk i gruppene enn vanlig. De pratsomme måtte jobbe mere med å vente på tur og la alle få snakke. De som var stille måtte ta rollen som ordstyrer, ta ordet og dele tanker. Dette hadde de kanskje ikke gjort hvis gruppene var annerledes satt sammen.

Nærværsdetektiv

I Trulserudenga barnehage har dere noe så spennende som en nærværsdetektiv. Hva er det?

– Nærværsdetektiven jobber med nærvær. Det handler om å tilrettelegge og få folk til å føle seg sett og tatt vare på i hverdagen. Hun skal snuse seg frem til gode grep som gjør at folk har et høyt nærvær i stedet for å falle av og få fravær.

– Dette handler om å bli sett og hørt og bli satt pris på. Jo mer medarbeiderne føler seg viktige og uunnværlige, jo oftere kommer de tilbake. Dette handler om å styrke den psykiske helsa i hverdagen.

– Det er en sammenheng mellom hvordan vi voksne har det på jobb og kvaliteten på tilbudet barna får. 

^{Ingeborg Hageberget, daglig leder}

Treffer detektiven

Etter intervjuet er det tid for fotografering utendørs. Da møter vi selveste nærværsdetektiven, Tone Velta. Ikke holder hun forstørrelsesglass, og ikke har hun særegen lue på hode. Men blid som en sol, det er hun. Vi spør om hva en nærværsdetektiv gjør.

– Jeg jobber med veiledning og har ofte samtaler med kolleger. En dag i uken har jeg kontortid. Da kan kollegene stikke innom og ta en prat. Og det gjør de.

– For de fleste handler det mye om å bli bevisst sin egen praksis. Som oftest sitter de på løsningene selv. Ellers i uka jobber jeg sammen med dem med vanlig oppgaver. Da merker jeg jo hvordan det er her og hva som skjer. Mange små ting hadde blitt større uten samtalene.

Etterskrift

Et par dager etter intervjuet snakker vi på telefon med barnehagens IA-rådgiver, Marit Gunn Wirstad. Vi vil vite hva som utmerker Trulserudenga barnehage.

– Ledelsens holdninger og arbeidsmåter. Det er viktigst og har gitt resultater ved denne barnehagen. Stikkordsmessig handler dette om følgende:

• Ledelsen er uredde og modige med hensyn til å sette blikket på krevende utfordringer.
• De vil og har evne til å involvere personalet i utviklingsprosesser.
• De har et sterkt faglig fokus som indirekte bidrar til motivasjon, kunnskap og mening.
• De inkluderer personer med arbeidsmessige utfordringer.
• De framsnakker egen arbeidsplass.