Sosiale grunner bak et lavt sykefravær

Vi kjører oppover Østerdalen. Vi har hørt at jo lenger nord en kommer jo mindre er sykefraværet. Spesielt blant kommuneansatte er det stor forskjell på nord og sør i fylket. Om butikkprisene hadde vært som sykefraværet ville prisene vært mellom 40% og 50% lavere i nord enn i sør. Det ville vært et godt tilbud. Vi drar for å finne ut mer, ikke om butikkpriser, men hvorfor folk her er mindre borte fra jobb enn andre steder.

Fra Rena blir det lenger og lenger mellom husene. Slanke furutrær langs veien blir som et endeløst blinkende stakittgjerde når vi kjører forbi. Merkelige elggevir i tretoppene dukker opp med ujevne mellomrom. Hedmark er elgens rike, men vi skjønner ikke helt hvordan de har havnet oppi trærne (se bilde). Etter en times kjøring fra Koppang utbryter sjåføren:

– Endelig skjer det noe! En sammenrast låve!

Men det tar ikke lang tid derifra til Alvdal åpenbarer seg for oss. For ei bygd! Vi ser oppover liene og kjenner igjen hver strek i Aukrusts landskapstegninger. Under de olivengrønne fjelltoppene ligger velstelte gårder og små bedrifter. Store, gamle trebygninger i sentrum vitner om rike tradisjoner.

Uvanlig vanlige folk

I nabobygda Tynset finner vi NAV-kontoret i rådhuset. Der møter vi Geir Arne Mælan og Sigbjørn Hagen, to rådgivere ved NAV Arbeidslivssenter.

Forskjeller i sykefraværet kommer raskt opp som tema. Vi spør om forskjellene kan skyldes egenskaper ved folket her, om de er mer robuste enn de sørpå. Smilet kommer raskt frem hos begge.

– Nei, det er da bare tull, svarer Mælan.

Ikke handler det om lufta, maten og trimmen heller.

– Nei, jeg tror ikke folk her lever så mye sunnere og annerledes enn andre steder. Fysisk helse kan ikke forklare disse forskjellene, sier han.

Lik jobb, men ulikt fravær

Det er ikke uvanlig med store forskjeller i sykefraværet mellom kommuner. Det interessante med Hedmark er mønsteret som deler fylket i to. Sykelønnsordningen i seg selv kan vanskelig forklare slike forskjeller. Den er like ”generøs” i nord som i sør.

– Ulik næringsstruktur, inntekts- og utdanningsnivå kan forklare mer, fordi ulike jobber gir ulike belastninger, sier Mælan men legger til:

– At forskjellene er så store blant kommuneansatte er vanskeligere å forklare. De har stort sett samme arbeidsoppgaver, samme utdanningsnivå , de er likt organisert og har lik lønn. Da burde også sykefraværet være ganske likt over tid. Men slik er det altså ikke, sier han.

Forholdet til skolen er avgjørende

Mælan foreslår tre interessante forklaringer på ulikhetene i sykefraværet: Østerdølenes forhold til skolen, relativt små sosiale forskjeller i bygdene og liten arbeidsledighet.

– Det er stor respekt for skolen her og det er en utbredt interesse for lokalkultur, bøker og musikk. Frafallet fra videregående skole er lite og skoleresultatene er gode, forteller han.

Krav til oppmøte og det å yte godt på skolen er noe de unge lærer tidlig, og sannsynligvis tar med seg inn i arbeidslivet.

– Dette kan absolutt være et viktig moment som påvirker fraværsnivået over tid, mener han.

– Her har det ikke vært sosiale klasser med storbønder og småfolk.

^{Geir Arne Mælan}

Mange lærlingeplasser

Å rekruttere nye medarbeidere gjennom lærlingeordningen er en viktig strategi både hos kommunen og i næringslivet ellers. Dette er også et tiltak som skal få de unge til å bli boende i bygda, noe som er en annen stor utfordring i fjellkommunene.

– At det er lett å få lærlingeplass har mye å si for å begrense frafallet fra skolen og sikre kompetansen som trengs fremover, sier Mælan.

Han forteller at Tynset har like mange lærlingeplasser som enkelte store kommuner sør i fylket. Utdanningstilbudet holder de unge i gang til de begynner å jobbe. Høy aktivitet og lavt sykefravær er ”smittsomt”.

– Her er det normalt at alle deltar når de kan. Et vanlig munnhell på Tynset er:” Kan du jobbe, så kan du jobbe”. Det er ikke overraskende at en slik holdning fører til et lavt sykefravær, sier han.

I økonomenes bakvendtland

Blant økonomer er det en grunnleggende teori at lav arbeidsledighet fører til høyt sykefravær. Grunnen skal være at det er lettere å be om sykmelding når jobben er trygg. På Tynset kan det virke som effekten er motsatt, lav ledighet gir lavt sykefravær.

– Ledigheten her har lenge vært veldig lav og mange arbeidsgivere har et stort behov for folk. Da er det naturlig at de også vil ha folk raskt tilbake i jobb etter sykefravær, sier han.

I fjellregionen er det små samfunn der mange kjenner hverandre godt og mye rekruttering til jobber skjer gjennom bekjentskaper. I følge Mælan spiller de personlige båndene også inn ved sykefravær.

– De tette relasjonene mellom folk skaper en gjensidig avhengighet som også påvirker sykefraværet. Det er ikke lett å skjule seg hjemme når det er bruk for en, sier han.

– Det største potensialet ligger fortsatt i virksomhetene

^{Sigbjørn Hagen}

Sosiale forskjeller påvirker fraværet

Mælan peker nedover dalen og forteller at gårdene vi ser er heller små og ganske like. Med lik inntekt blir det tilsvarende små sosiale forskjeller. For å kunne klare seg her oppe i fjellet har østerdølene i tillegg lært seg å samarbeid godt, både innad og med andre bygder.

– Her har det ikke vært sosiale klasser med storbønder og småfolk, slik vi kjenner det fra andre steder. Samarbeidet mellom likemenn er annerledes enn mellom herre og tjener, mener han.

I næringslivet finnes det samme trekket, med mange små virksomheter. De fleste har under tjue ansatte. Der er det vanlig at ledere og ansatte jobber tett sammen.

– Ja, de er avhengige av hverandre, fordi det er små forhold. Arbeidsplasser med få ansatte har som regel et lavt fravær. Og i vår region er det mange slike, sier han.

Kulturendring i arbeidslivet

I følge IA-rådgiver Sigbjørn Hagen kan sykefraværet i regionen fortsatt bli lavere, selv om han er usikker på hva som er årsaken.

– Sykefravær er veldig vanskelig å forklare, synes jeg. Noen ganger tenker jeg at det skyldes samfunnsforhold, slik Geir Arne peker på. Andre ganger kan et lavt sykefravær liksom komme av seg selv, nesten ved et heldige sammentreff. Men vi kan påvirke det ved å gi det oppmerksomhet, sier han.

Hagen peker på den store kulturendringa som har foregått i bedriftene gjennom arbeidet med inkluderende arbeidsliv.

– Tidligere snakket ledere og ansatte knapt sammen under et sykefravær. Nå er det veldig mange som er blitt flinke til å tilrettelegge og å finne gode løsninger. Hvis systemet rundt, med leger, NAV og alle gode hjelpere fungerer godt, blir vi kvitt enda mer av fraværet. Men det største potensialet ligger fortsatt i virksomhetene, og det å se etter muligheter fremfor begrensninger, sier han.