Sykefravær krever tett oppfølging

Gode og helsefremmende arbeidsplasser påvirker sykefraværet på tre måter: De fremmer helse gjennom trivsel, utvikling og vekst. De forebygger uhelse ved å forhindre skade og sykdom og de gjør sykefraværet kortest mulig ved å tilrettelegge arbeidet på en god måte.

Sykefravær er ingen privatsak

Før IA-avtalen var jevnlig kontakt mellom sykmeldte og arbeidsgiver ikke vanlig. Sykefravær ble oppfattet som en privatsak. IA-avtalen og nye lover endret på dette. Nå har arbeidsgiver og medarbeidere klare plikter overfor hverandre. Medarbeiderne skal melde fra om fraværet tidligst mulig. De skal opplyse om hva de kan eller ikke kan gjøre i jobben og samarbeide om å finne løsninger. Arbeidsgiveren har ansvar for oppfølgingsplanen og skal sammen med medarbeideren finne løsninger slik at veien tilbake til jobb blir kort.

Oppfølging av sykefravær krever bred forankring

Godt sykefraværsarbeid krever kompetente ledere og at alle i virksomheten kjenner hensikten og målet. Da er arbeidet forankret hos alle; i ledelsen, blant tillitsvalgte og verneombud, hos ansatte og hos folk i ulike støttefunksjoner. Klare rammer og rutiner gjør oppfølgingen av sykmeldte forutsigbar og rettferdig. Når alle har et eierforhold til oppgaven og resultatet, øker sjansen for å lykkes.

Kartlegg sykefraværet

Å ha oversikt over mønstre og sammenhenger i sykefraværet gir kunnskap og avdekker utfordringer. Ved å sammenligne egne tall med tall for bransjen og landsgjennomsnittet, får hver virksomhet et bilde av hvordan den ligger an og om målene bør justeres.

Lag mål og aktivitetsplan for sykefraværsoppfølgingen

Et lavt sykefravær gir mange fordeler. Gevinster og kostnader kan lett tallfestes i kroner. Men ofte betyr et lavt sykefravær mer enn penger. Det kan også bety styrket selvfølelse for de som var sykmeldt, mindre belastninger for kolleger, mer stabil produksjon og høyere kvalitet for kunder og brukere. En oversikt over alle fordelene vil være motiverende i arbeidet og gi et bredt grunnlag for å sette mål.

Definerte mål og måltall viser hvor virksomheten skal og er god drahjelp i arbeidet. Aktivitetsplaner og prosjektbeskrivelser gjør arbeidet synlig og er en tilsvarende hjelp til å sikre fremdriften.

Oversikt over enkeltsaker

Ledere bør ikke ha for mange medarbeidere å følge opp. Blir antallet for høyt svekkes båndene mellom dem og kvaliteten på oppfølgingen kan gå ned.  

Noen ledere trenger støtte og ønsker veiledning i personalarbeidet, særlig i det å håndtere vanskelige enkeltsaker. I aktive IA-bedrifter er lederne godt forberedt på å gjennomføre oppfølgingssamtaler. De har oversikt over muligheter for tilrettelegging, både innenfor og utenfor egen enhet, og de har oversikt over virkemidler og hvor de kan hente råd. Alle ansatte som skal ha oppfølgingsplan, får det, og det er etablert kontakt med fastlegen og NAV, slik det skal.

Tiltak ved oppfølging av sykefravær

Variasjonene av tiltak er stor. Her er eksempler på ulike former for tilrettelegging:

Organisatoriske tiltak

• Endre arbeidsfordelingen
• Tilby nye eller midlertidige arbeidsoppgaver
• Endre tempo
• Tilpasse arbeidstiden
• Tilby opplæring
• Tilby omskolering

Psykososiale tiltak

• Gi støtte og oppfølging
• Gi medarbeideren mestringsopplevelser
• Trygge det sosiale miljøet
• Tilby kollegastøtte
• Styrke holdninger til og verdien av å være inkluderende

Fysiske tiltak

• Tilby tekniske hjelpemidler
• Tilpasse maskiner og regulere arbeidsplassen
• Endre bygningsmessige forhold
• Justere inneklima
• Endre plasseringen i lokalene

Kjennetegn på virksomheter som lykkes

Gode og inkluderende arbeidsplasser vil lykkes bedre enn andre, både med sykefraværsarbeidet og med kjerneoppgaven. Noen av grunnene til dette er følgende:

De har engasjerte og motiverte medarbeidere

De fleste ønsker å jobbe på tross av sykdom og plager, fordi de er i stand til å jobbe, de trives på jobben og synes den er viktig. Mange føler de blir raskere friske når de får mulighet til å arbeide. Et arbeid som oppleves som givende gir helse. Tillit, opplevd rettferdighet og godt samarbeid er kjennetegn ved relasjonene i slike bedrifter. Dette gir gode medarbeidere og ledere og et lavt sykefravær over tid. 

De jobber forebyggende

Sykefraværsarbeidet er en del av virksomhetens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Det er ikke bare det fysiske arbeidsmiljøet som påvirker medarbeidernes helse. Også de psykososiale forholdene og måten arbeidet er organisert på, spiller inn. Å begrense risiko for skade og sykdom som skyldes forhold på arbeidsplassen, vil begrense sykefraværet. For å lykkes må det settes av tilstrekkelige ressurser til forebygging.

De er dyktige på å tilrettelegge

Mye av sykefraværet kunne vært unngått om virksomheten hadde jobbet mer helsefremmende og forebyggende. Likevel vil det alltid være sykefravær som skyldes forhold utenfor arbeidsplassen. God oppfølging og tilrettelegging vil være avgjørende for å få et lavt sykefravær, uansett årsak til fraværet. For å lykkes må det settes av nok ressurser til tilrettelegging.

Lavt sykefravær er både lønnsomt og en plikt

Lavt sykefravær er lønnsomt, både for virksomheten, for de ansatte og for samfunnet.  Ofte er dette likevel ikke nok motivasjon for å redusere et høyt sykefravær. Derfor gir lovverket rammer for sykefraværsarbeidet. Det definerer arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og hvilke roller legen, bedriftshelsetjenesten og NAV skal ha. Summen av gevinster og plikter bør være et godt utgangspunkt for å jobbe med sykefraværet og holde det på et akseptabelt nivå.

• LES OGSÅ:  Hva har virksomheter med lavt sykefravær til felles?