Helsefremmende arbeidsplasser
De beste arbeidsplassene er helsefremmende
Det er både i arbeidsgivers og arbeidstakers interesse at arbeidsplassen er helsefremmende. Friske og motiverte medarbeidere er en nøkkelfaktor i gode og effektive bedrifter. For den enkelte betyr en helsefremmende arbeidsplass bedret livskvalitet gjennom økt jobbtilfredshet og færre jobbrelaterte helseplager.
Arbeidsmiljølovens §1-1 slår fast at arbeidsmiljøet skal være helsefremmende: "Lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfull arbeidssituasjon." Både nasjonalt og internasjonalt er det økende interesse for temaet helsefremmende arbeidsplasser, men begrepet har mange ulike betydninger.
Luxembourgdeklarasjonen fra 1997 sier blant annet at helsefremmende arbeidsplasser handler om å forbedre det fysiske og organisatoriske arbeidsmiljøet, fremme aktiv deltakelse og styrke de ansattes faglige og personlige utvikling.
Lillestrømerklæringen fra 2002 er den norske oppfølgingen av Luxembourgdeklarasjonen. Den er et viktig grunnlagsdokument for helsefremmende arbeidsplasser i Norge. Lillestrømerklæringen framhever at en arbeidsplass er helsefremmende når den utvikles gjennom deltakerstyrte prosesser og tar hensyn til den enkeltes behov, ressurser og potensial.
Mange begreper er nært knyttet til helsefremmende arbeidsplasser, for eksempel friskfaktorer, langtidsfrisk, jobbengasjement, trivsel, arbeidsglede med flere. I praksis handler helsefremmende arbeidsplasser om at ledere og ansatte sammen finner fram til hva en helsefremmende arbeidsplass er for dem. Helsefremmende arbeid er en tilnærming som sammen med tradisjonelt, forebyggende HMS-arbeid utgjør en helhet i arbeidsmiljøarbeidet. Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv understreker betydningen av å øke jobbnærvær og bedre arbeidsmiljøet. Dette er også viktige mål i det helsefremmende arbeidet.
Helse
Helse er ikke et entydig begrep. WHO definerte i 1948 helse som en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære. Mange mener at dette er utopisk, men definisjonen er viktig fordi den vektlegger at helse er noe mer enn fravær av sykdom og at helse har flere dimensjoner enn bare den fysiske. Helsekorset illustrerer at vi kan se på helse som en konstant bevegelse på linjer mellom god helse og dårlig helse og "føler seg bra" – "føler seg dårlig".
Vår helse er avhengig av hvor vi befinner oss langs begge disse aksene. Ut fra denne tankegangen kan for eksempel en person ha påvist en eller flere sykdommer, men likevel føle seg bra og dermed ha god helse totalt sett.
Påvirkning av helse
Det er ulike innfallsvinkler til å påvirke helsen: behandling/rehabilitering, forebygging og helsefremmende arbeid. Behandling/rehabilitering tar sikte på å behandle og lindre skade som allerede har oppstått. Forebyggende arbeid tar sikte på å finne virkemidler og tiltak som kan bidra til å fjerne risikofaktorer for sykdom. Helsefremmende arbeid på sin side, retter oppmerksomheten mot forhold som bidrar til å bevare og fremme helse gjennom økt mestring og mer motstandskraft og overskudd. I praksis er helsefremmende og forebyggende arbeid overlappende tilnærminger som utfyller hverandre, og mange tiltak kan ha elementer av begge.
Involvering og helhetlig perspektiv i det helsefremmende arbeidet
En mye brukt definisjon av helsefremmende arbeid er "den prosessen som gjør individer, grupper og organisasjoner i stand til å øke kontrollen over faktorer som påvirker helse". Denne definisjonen vektlegger at helsefremmende arbeid er en demokratisk prosess. Det å styrke verdier som gir individer, grupper og organisasjoner mulighet for ansvar, delaktighet, mestring og kontroll over egen situasjon framheves som viktig.
Å kjenne at en har innflytelse og mulighet til å påvirke er helsefremmende. Derfor er involvering sentralt i helsefremmende arbeid. Fordeling av makt og innflytelse i virksomheten bør gjøres på en måte som både ivaretar de ansattes helse og virksomhetens behov. Alle kan ikke involveres i alt – hva som ligger i involvering må tilpasses ulike situasjoner.
Noen virksomheter velger å sette i gang ulike former for livsstilstiltak på individnivå (fysisk aktivitet, kosthold, røykeslutt). Dette kan være positivt, men de ansattes helse påvirkes av mange faktorer på arbeidsplassen. Eksempler kan være relasjoner til leder og kollegaer, mulighet til innflytelse, belønning, krav, kontroll, sosial støtte, fysisk arbeidsmiljø etc. Det er derfor viktig med et helhetlig perspektiv på faktorer som kan spille inn, både på individ-, gruppe og organisasjonsnivå.
Luxembourgdeklarasjonen framhever at helsefremmende arbeid bør integreres i den daglige driften. En utvidelse av det tradisjonelle, forebyggende HMS-arbeidet til også å omfatte helsefremmende arbeid vil kreve at HMS-arbeidet i større grad sees i sammenheng med ledelse, organisering, oppgavefordeling og kompetanseutvikling. Potensielt skadelige forhold – risikofaktorer – må begrenses eller fjernes, og helsefremmende forhold – friskfaktorer – må styrkes. Hvor mye kunnskap det er i organisasjonen om arbeidsmiljø- og personalarbeid vil være avgjørende.
Filmen om helsefremmende arbeidsplasser:
Les mer i temaheftet om helsefremmende arbeidsplasser: