Seniorpolitikk sikrer verdifull kompetanse og arbeidskraft

Tredje delmål i intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv handler om å øke den gjennomsnittlige avgangsalderen i arbeidslivet. Den demografiske utviklingen vil gi oss en stadig eldre befolkning. Derfor får vi også stadig flere eldre arbeidstakere. Disse seniorene har verdifull erfaring og kompetanse. Samfunnet og næringslivet er avhengig av denne arbeidskraften for å sikre verdiskaping, gode offentlige tjenester og et trygt velferdssystem.

For den enkelte senior kan god seniorpolitikk bidra til en bedre senkarriere. I Norge har vi politikk og regelverk som skal sørge for at det lønner seg å jobbe. For seniorene betyr dette at det alltid vil lønne seg økonomisk å fortsette i arbeid. I tillegg viser forskning at arbeid og aktivitet kan fremme både helse og livskvalitet.

For den enkelte virksomhet kan en god seniorpolitikk bidra til å beholde verdifull kompetanse. Samtidig kan virksomheten styrke omdømmet sitt ved å ta vare på seniorene. Slik kan god seniorpolitikk bidra til både å sikre og å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft.

Hva er seniorpolitikk?

Seniorpolitikk i arbeidslivet er samfunnets og virksomhetenes ulike strategier og tiltak for å:

• forebygge uønsket tidligpensjonering og
• gjøre det mer attraktivt  for seniorer å fortsette lenger i arbeid

Seniorpolitikk i arbeidslivet rommer all aktivitet som har som mål å rekruttere, utvikle og beholde gode seniormedarbeidere og deres kompetanse.

Seniorpolitikk bygger på to grunnleggende holdninger:

• Mennesker lærer og utvikler seg gjennom hele yrkeslivet.
• Seniorer er en ressurs med verdifull kompetanse som arbeidslivet trenger.

Virksomhetens personalpolitikk er retningsgivende for forvaltning av menneskelige ressurser og utøvelse av ledelse. Seniorpolitikk inngår som en naturlig del av personalpolitikken.

Samtidig kan personalpolitikk ha flere perspektiv. Å se en medarbeider ut fra hvilken livsfase vedkommende er i kalles gjerne livsfasepolitikk. En slik politikk kan inneholde både et etableringsperspektiv, et småbarnsperspektiv, et midtlivsperspektiv og et seniorperspektiv. En annen måte å gjøre det på, er å si at personalpolitikken skal ha et individuelt perspektiv. Det vil si at virksomheten skal utvikles i møte med den enkelte medarbeider ut fra hans/hennes ressurser og forutsetninger.

Noen fakta om eldre arbeidstakere

Har eldre mennesker mindre intellektuell kapasitet enn yngre?

Forskning viser at friske eldre i all hovedsak beholder sin intellektuelle kapasitet til langt opp i pensjonsalderen.

Sammensetningen av ulike intellektuelle funksjoner forandrer seg med økende alder. Det er for eksempel bevist at eldre ved problemløsning i større grad enn yngre gjør bruk av opparbeidete kunnskaper.

Har eldre vanskeligere for å lære noe nytt enn yngre?

Det skjer små endringer i læreevnen innenfor yrkesaktiv alder. Yngre kan være bedre til å tilegne seg detaljer. Eldre kan være bedre til å tilegne seg helheter og sammenhenger. Hvordan læringssituasjonen er innrettet, har større betydning for eldre enn yngre. Læringsutbyttet kan dermed optimaliseres ved hjelp av tilpassete opplæringsmetoder.

Er eldre mennesker mindre produktive enn yngre?

Forskning viser at eldre i gjennomsnittet er like produktive som yngre. Det man presterer i jobben, har primært sammenheng med arbeidsevne og arbeidslyst. De fleste eldre i yrkesaktiv elder har både fysiske og mentale evner som ligger langt over de krav som stilles i arbeidslivet. En viktig produktiv egenskap som erfaringsbasert kompetanse vil i mange tilfeller bedre seg med alderen.