Fraværet stupte med godt IA-arbeid

Tre, små gutter på store, røde trehjulssykler suser rundt på lekeplassen. En ung kvinne løfter en liten jente med hvit solhatt ned fra husken. Under taket på verandaen til det store, hvite trehuset sitter fem barn musestille på blå madrasser og hører på høytlesning av eventyr.

Idébanken er på besøk i Tjenna barnehage i Risør. En barnehage som med godt IA-arbeid har snudd et høyt sykefravær drastisk nedover.

Enda flere egenmeldinger

For seks år siden ringt telefonen på kontoret til styrer i Tjenna barnehage, Trude Aasbø Svendsen. Det var en IA-rådgiver som ville prate med henne om å bli IA-bedrift, men hun takket bestemt nei. 

– Jeg ville bare legge på røret, ler Aasbø Svendsen.

– Jeg tenkte at vi hadde jo så mye sykefravær fra før og så skulle de få enda flere egenmeldinger? Nei, det ville jeg ikke. 

Men rådgiveren spurte om hun kunne få komme på besøk for å gi litt mer informasjon og underveis i det møtet ble IA-gnisten tent hos styreren. Det har hun ikke angret på: 

– Alt har blitt bedre etter at vi startet IA-arbeidet.

Aasbø Svendsen forteller at barnehagen brukte mye penger på fravær før. Nå, med gode råd fra IA-rådgiveren, ulike tiltak og tilskudd, har det blitt lettere å holde folk i jobb og få ansatte raskt tilbake etter sykemelding. 

Styre det selv

Grete Egestad har jobbet i barnehagen i 24 år. Kjøkkenet har blitt hennes domene etter at en vond kropp ikke lenger tillot det vanlige arbeidet med barna. For da legen hennes mente at hun ikke kunne jobbe her lenger, tok styrer Aasbø Svendsen affære. Etter råd fra IA-kontakten søkte hun om Tidsubestemt lønnstilskudd (TULT).
 

Så opprettet Aasbø Svendsen en ny stilling på kjøkkenet. Når Egestad har ansvaret for alt på kjøkkenet blir de andre frigjort til å være sammen med barna. Vinn, vinn, mener styreren. 

  – Og for meg betyr dette at jeg kan holde meg i arbeid, sier kjøkkenansvarlig Egestad.

Hun forteller at hun var sykemeldt i lange perioder i flere år. TULT-tiltaket gjør at hun kan jobbe på den tiden av dagen hvor hun føler seg opplagt og har mindre vondt. Etter dette har hun nesten ikke vært borte fra jobben.

– Men en dag fikk jeg sykemelding. Da ringte Trude meg med en gang og spurte hva som hadde skjedd, ler Egestad.

Hun synes det er veldig bra at styreren tar en slik telefon når noen blir sykemeldt i stedet for å la være å prate om det:

– I tillegg til forståelse og tilrettelegging stiller hun tydelige krav og signaliserer at alle trengs på jobben.

– Fraværet har gått ned hos alle etter at vi ble IA-bedrift.

_{Trude Aasbø Svendsen, styrer i Tjenna barnehage.}

To prosent sykefravær

Styreren forteller at før var det normalt at barnehagen hadde rundt 20 prosent sykefravær i vinterhalvåret.

– På det aller meste har vi hatt 29 prosent fravær på en måned, sier Aasbø Svendsen mens hun blar igjennom gamle papirer.

Slik er det ikke lenger. Det er totalt 16 fast ansatte i barnehagen. Seks personer, altså mer enn en tredjedel av de ansatte, har kroniske lidelser som de nå har fått god hjelp til å tilrettelegge for. 

• Les også: Samtaler halverte sykefraværet blant gravide

– Fraværet har gått ned hos alle etter at vi ble IA-bedrift, sier styreren.

Høst og vinter er sykdomstid i de fleste barnehager. Aasbø Svendsen forteller at i fjor vinter var de nede i 17 prosent sykefravær.

– Det er jo nesten en halvering av det vi kunne ha tidligere, smiler hun.

Hvis hun regner utenom de ansatte som har kroniske lidelser og jobber på ulike tiltak er de nede i seks prosent sykefravær om vinteren. I sommerhalvåret er sykefraværet på fem prosent medregnet alle ansatte. Og helt nede i to prosent hos de ansatte som ikke har kroniske lidelser.

Gjøre selv

Trude Aasbø Svendsen viser oss rundt. Hun forklarer om stoler som passer for vonde rygger og leker og klær plassert i barnas høyde. De har også stellebord barna kan klatre opp på selv. Alt dette gir færre løft på de voksne.

Det er mange som har sett god nytte av å la barna gjøre mer selv. Idébanken har tidligere skrevet om at slike løsninger er bra for barnas utvikling i tillegg til å avlaste de ansatte:

• Les mer: Barnehage kobler ergonomi og pedagogikk

NRK skrev også tidligere i år at flere barnehager har redusert sykefraværet kraftig etter at de begynte å la barna gjøre mer selv.

Når vi går rundt i Tjenna barnehage merker vi at det er fredelig, rolig og stille både ute og inne. Litt overraskende på et sted fullt av små barn.

Rom for ro

– Vi har jobbet mye med å skape rom som gir ro og mindre støy, smiler styreren.

Hun peker og viser hvordan både ute- og innerom har blitt delt inn i mindre soner. Inne er det mange dører. Det er få barn og ansatte bak hver dør. Styreren forteller at de små rommene og gruppene gjør at de slipper støyen det kan bli når mange personer er samlet på ett sted. I tillegg har de plassert lekene med tanke på lyd.

– Før hadde vi store esker med mange forskjellige leker. Da ble det rot og støy hver gang barna løftet opp og tømte alt innholdet utover gulvet. Nå tar de i stedet ut akkurat det de skal ha, forteller Aasbø Svendsen og peker bort mot en hylle med duploklosser.

Klossene er delt inn etter farger. Alle de gule, grønne og røde klossene har fått hver sin eske. Og i hver bunn ligger et tøystykke. 

– Det blir mye mindre lyd når de harde lekene blir tatt ut og inn av eskene hvis det ligger noe mykt i bunnen, utdyper styreren.

Det er ikke bare eskene som har blitt lyddempet. Overalt hvor det kan bankes med små biler og klosser, inne i og oppe på hyller, er det fargerike, myke tepper. 

– Det blir mindre stress og dermed bedre arbeidsmiljø for de voksne, og jeg tror at barna også har det bedre i rolige omgivelser, sier Aasbø Svendsen.

Både barna, foreldrene og de ansatte har kommet med innspill til hvordan de synes rommene i barnehagen bør utformes. Rommene har også hatt en annen nyttig funksjon. Ideer, utforming, maling og andre kreative prosjekter har vært noe de ansatte kan jobbe med i perioder hvor de har trengt en annen type arbeid.

Ser løsninger

Idebanken har tidligere skrevet at engasjerte ledere og godt samarbeid gir resultater. Gode og helsefremmende arbeidsplasser påvirker sykefraværet på tre måter: De fremmer helse gjennom trivsel, utvikling og vekst. De forebygger uhelse ved å forhindre skade og sykdom, og de gjør sykefraværet kortest mulig ved å tilrettelegge arbeidet på en god måte.

Tjenna barnehage et meget godt eksempel på alt dette. Ledelsen ser de som er på jobb i tillegg til de som trenger oppfølging. For eksempel ved å sette inn vikar raskt når noen blir sykemeldt. Og vikarene er ikke tilfeldige innleide.

– Mange har vært hos oss på arbeidstrening fra NAV og siden blitt faste vikarer eller ansatte, forteller Aasbø Svendsen.

Når barnehagen har sosiale samlinger for de ansatte, blir alltid vikarene også invitert:

– Da blir vi godt kjent alle sammen. Det er lettere å ta inn vikar når vi har faste folk som kan jobben og kjenner de andre.

Overrasket over mulighetene

Et lavt sykefravær gir mange fordeler. Gevinster og kostnader kan lett tallfestes i kroner. Men som medarbeiderne i Tjenna barnehage sier betyr et lavt sykefravær mer enn penger. Det kan også bety styrket selvfølelse for de som var sykmeldt, mindre belastninger for kolleger, mer stabil produksjon og høyere kvalitet for kunder og brukere.

– Jeg tror at mange bedrifter kan bli overrasket over å se alle mulighetene som ligger i IA-arbeidet og alt en IA-bedrift kan søke om hjelp til, sier Grete Egestad, kjøkkenansvarlig i Tjenna barnehage.